Stopp ødeleggelsen - Kampestadlia Sør må bevares i sin helhet

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Vi ser gang på gang at uerstattelige kulturminner på Kongsberg ødelegges til fordel for boligbygging, selv om områdene er av stor historisk betydning og verneverdige. Erfaring viser at utbyggere og investorer har lett spill i kommuneadministrasjonen, og at de kan regne med politisk støtte fra Ap og Høyre. Så lenge de to partiene kan samle flertall, er det nærmest fritt frem for ødeleggelse av uerstattelige kultur- og fornminner. Utbyggere prioriteres fremfor vern og bevaring av kulturminner. Kulturminner kan ikke flyttes på, men det kan boligbygging. 

Bare en politisk forandring til det bedre, og en mentalitetsforandring vil kunne stanse den rovdrift på kultur- og fornminner som vi opplever i Kongsberg. Ødeleggelse av kulturminner er verken «utvikling» eller bærekraftig. På Kongsberg er den uforstandige rovdriften særlig skadelig fordi byen har unike forekomster av spesielt verneverdige kulturminner og -områder. Dette har åpenbart ikke sunket inn hos administrasjonen og i Ap og Høyre, som snarere motarbeider kulturminnevernet. 

På Kampestad Sør skal høyst verneverdige kulturminner ofres for utbyggers egeninteresser. 29 av 39 viktige kulturminner skal fjernes, og Aps Jorge Pino berømmer «jobben som er gjort». Høyres Gro Sel Tveito har det konsekvensløse syn at boligbygging må få lov til å ete seg fremover, «bit for bit», i kulturminnene. «Vi kan ikke bygge i lufta», sier hun (Lp 20.12.17), men argumenterer i lufta. Det usaklige og arrogante svaret viser at hun ikke tar kulturminnevern på alvor. Folkevalgte burde kunne forstå og respektere innholdet i vernemyndighetenes uttalelser. 

Om Kampestadlia Sør heter det: «Planområdet ligger inn under det som defineres som kulturlandskap av «høy verdi». Området skårer høyt på både alder, autentisitet, representativitet, kildeverdi/forskningspotensial, miljøverdi, pedagogisk verdi og bevaringstilstand. Løkkelandskapet i Kongsberg representerer en sjelden landskapstype, og regnes som unikt i nord-europeisk sammenheng. I nasjonal og internasjonal sammenheng er disse unike og av stor kulturhistorisk verdi.» Kulturgeograf Stefan Höglin «fremhever viktigheten av å ta vare på enkeltområder foran enkeltløkker, da det er den sammenhengende bruken av området som best kan forklare hvordan løkkelandskapet en gang så ut og ble brukt. Dette landskapet er et svært verdifullt område, og den pedagogiske verdien er stor.» 

Alminnelig fornuft, hensyn til historien, forskningen, byens innbyggere og våre etterkommere, tilsier at man da vises til et annet sted å bygge. Hensynet til verdifulle kulturminner må gå foran personlig, kortsiktig profitt. Kulturminner hører hjemme i sitt autentiske miljø, og skal ikke ødelegges ved oppsplitting blant hager og veier.

Men fylkeskommunen og riksantikvaren bygger på misforstått og feilaktig grunnlag i sine rapporter. Da blir tolkningen deretter, og i verste fall absurd. De oppgir, av inngrodd vane, at de skal registrere «nyere tids kulturminner knyttet til løkkelandskapet». Men våre kulturminner er verken nye, eller alltid knyttet til løkkelandskapet. De har ofte en annen bakgrunn og opprinnelse. 

I flere år har fylkeskommunen og riksantikvaren forsømt dette faktum. Kulturminner på Kongsberg er flere tusen år gamle og forteller en ny og ukjent historie. Noe nytt, tre helleristningsfelter fra bronsealder og funn av kvartsittredskaper og gruvedrift av eldre bronsealder-type, har i de senere år dukket opp på begge sider av Lågen, i det sentrale byområde. Dette viser at det er drevet gruvedrift i hele vårt område for over 3000 år siden. 

Åssidene i Kampestadlia ble rensket ved dreneringen av Numedalen under istiden. Slikt burde arkeologene vite. Det er derfor ikke nok stein i grunnen til rydningsrøyser. Stein i steingarder og røyser er hovedsakelig bruddstein, ikke rydningsstein, og kan stamme fra forhistorisk gruvedrift. I mangel av denne forståelse feilforklares kulturminner i Kampestadlia. Sweco skriver i sin rapport: «Halvmåneformet steinsetting inntil bergvegg kan være rester etter melke-bås.» Men kuer driver ikke klatring i bratte åssider. «Mindre hule i øvre del av åker 1 der det er synlig oppmuring i forkant», forklares som «skjul for redskaper». Men huler dannes ikke i slikt fjell, det dreier seg helst om en primitiv gruve. Røyser kan være gravrøyser. Flere sikre gravrøyser er blitt funnet i åsene i nærområdet. Flere av kulturminnene i Kampestadlia kan være flere tusen år gamle og knyttet til forhistorisk gruvedrift. Miljøet må derfor bevares i sin helhet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags