Førerløs

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hva er egentlig poenget med de førerløse bussene i Kongsberg? Har jeg forstått det riktig skal de effektivisere persontransporten mellom knutepunktet og Teknologiparken. Jeg skjønner behovet, men ikke løsningen av flere grunner:

Om dagens eksisterende transportmidler, taxi, minibuss og eventuelt buss får den samme tilrettelagte traséen – kjøre gjennom ‘gågata’ – vil de bruke mindre tid og ha mer fleksibel kapasitet enn de førerløse bussene.

For Kongsberg og bedriftene i Teknologiparken er effekten marginal fordi det ikke løser kjernen i transportproblemet: Å korte ned reisetiden til og fra Gardermoen. Den kortsiktige løsningen på dette behovet er opplagt: shuttle-transport til og fra flytoget i Drammen. Om temmelig nøyaktig to år er nye E134 med avkjøring til Teknologiparken på plass og køproblemene løst. Sammenliknet er shuttletrafikk fra knutepunktet med eller uten fører lite effektivt.

Teknologisk er autonom transport ikke en betydelig utfordring og allerede i bruk i betydelig utstrekning. På St. Olavs i Trondheim er interntransporten autonom. Det finnes autonome togsystemer og samferdselsministeren som syns det var litt skremmende å kjøre uten sjåfør i 20 km/timen på et avsperret kirketorg har sannsynligvis vært ubekymret passasjer i et fly som landet autonom – altså uten menneskelig innblanding. Nøklene i selvstyring er posisjoneringsystemer (GPS), sensorer og noe programvare for å utføre den relativ enkle sløyfa: Detekter, gjenkjenn, velg beslutning og utfør. Det minner nesten om LegoLab. Utvalg og tilgang til sensorer har økt enorm i de siste tiår og betydelige deler av programvaren eksisterer i dag. (ABS, EPS, Cruise Control, LaneSkiftAssist, ParkAssist og autopilot er alle aktuelle biter.) Og da vil jeg ikke engang blande inn at Kongsberg er verdensmester i autonome missiler.

For bedriftene Ligier og RoboSoft er prøveprosjektet i Kongsberg og ti andre europeiske byer gull verd, ikke bare fordi de bygger opp erfaring i relativt krevende terreng, men også markedsførings- og markedsmessig.

Den virkelige utfordringen ligger i de samfunnsmessige konsekvensene av robotiseringen. Det revolusjonerende i autonombusseksperimentet er ikke at de er selvstyrende men at de er førerløse. Innen tog- og flytransport, hvor autonome løsninger er tilgjengelige, er det fortsatt en fører med begrenset mulighet til å gripe inn, til stede. Det er sterke arbeidstakerorganisasjoner og konservativ jus som har sørget for det. Teknologisk sett er føreren overflødig. Når småskalaforsøkene med autonome busser er gjennomført med suksess, er busstrafikk et opplagt potensial for vekstkåte bedrifter. Det som i dag defineres som et tillegg blir fort mainstream når innsparingsklokkene ringer.

Hvis Kongsberg-politikerne vil, har de fortsatt muligheten til å gjøre Kongsberg til en foregangskommune. Det forutsetter at de utvikler seg lynkjapt fra passive autonombusspassasjerer til aktive menneskeorienterte samfunnsførere.

Robotisering kommer i rekordfart og er mulig innenfor de fleste samfunnsområder. Ikke bare bussjåfører er utsatt, men også omsorgsarbeidere, lærere og ingeniører for å nevne noen. Politikerne kan heller ikke sove uforstyrret. Det skal ikke mye til for å gjøre om valgomater til beslutningstakere. Den kortsiktige økonomiske gevinsten er betydelig og forutsigbar. Det potensielle tapet av livskvalitet for et stort antall individer er like forutsigbar mens vi ikke aner hva kostnaden, hverken økonomisk eller menneskelig, blir.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken