Kongsberg og universitetet (USN)

Av
DEL

LeserbrevDet nye universitetet (USN) er gjenstand for mange meninger og det er uenighet om Kongsberg skal kalle seg universitetsby. Det siste har jeg ikke noen sterke meninger om, men jeg skal i stedet kommentere noen andre sider ved spørsmålet. Kongsberg vil sikkert kunne leve godt uten universitet og det nye universitetet vil sikkert bestå uavhengig av Kongsberg. Men hvilke studiesteder vi har om noen år er et mer åpent spørsmål. Vi ser allerede en tendens til sentralisering av universitetene, og rektor ved USN har bedt styret om å vurdere om det er hensiktsmessig å opprettholde like mange studiesteder som i dag. Hvordan skal Kongsberg forholde seg til det?

De fleste studiestedene ved USN er relativt små, men spesialiserte innenfor sine fagområder. Vi finner denne modellen også i andre land og den er noe mer enn en paraplyorganisasjon. Ideen var å bygge videre på distriktshøgskolene og sikre desentralisert utdanning. De som foretrekker mer sentralisering synes sikkert det var en dårlig idé. Men den gjør at folk i vår region, også de som bor utenfor byene, har relativt kort reisevei til et stort utvalg studier fra grunnutdanning til høyere nivå. I Kongsberg har vi eget studiested og relativt kort reisevei (40 min) med tog eller buss til Bø, Notodden og Drammen. Noe lenger til Hønefoss, Horten og Porsgrunn.

Drammen er det studiestedet som har vokst mest de siste 25 årene og nærmer seg nå 3000 studenter. Da høgskolereformen ble innført i 1994 var Drammen knapt å regne som et selvstendig studiested. Men Drammen bygget systematisk nettverk og allianser og utnyttet godt de mulighetene som høgskolereformen ga med valg til styrer og råd. Kommunen gikk aktivt inn med midler og de fikk valgt en dyktig kvinnelig rektor, men som ikke ble like populær i Kongsberg og Telemark. Hvorfor Kongsberg som studiested fikk mindre vekst i denne perioden foreligger det ingen god oversikt over. En forklaring kan være en noe ensidig satsing på realfag, teknologi og økonomisk fag, mens veksten kom innenfor andre utdanninger som sykepleie, lærerutdanning og tilsvarende fag.

Fagskolen Tinius Olsen blir ofte glemt når vi i Kongsberg omtaler høyere utdanning. Fagskolen reguleres nå av en ny lov og har vokst i både antall fag og studenter etter at fagskolen i Drammen ble overført til Kongsberg. Fagskolen har også vært igjennom en tilsvarende akkrediteringsprosess som universitetet. Den følger nå internasjonale krav innenfor sitt nivå og kan regnes som høgskole. Med sin godkjenning kan den også utvide sine studier i både bredde og fordypning. Kongsberg er derfor ett av få studiesteder som oppfyller de europeiske kvalitetskravene på alle nivåer, også når det gjelder mesterbrev og høyere yrkesutdanning. Det som kanskje mangler i Kongsberg er en større satsing på helsefag.

Fagmiljøet på Kongsberg har lagt ned et betydelig arbeid med å få godkjent sin kompetanse og sine studier ut fra internasjonale krav på universitetsnivå. Det var ingen enkel oppgave, men lett å glemme i debattens hete. Fagmiljøet vil sikkert bidra til å videreutvikle studiestedet, men de trenger støtte både internt og eksternt. En av de ansatte er representert i styret, men ingen av fakultetene ledes fra Kongsberg, og det er få fra Kongsberg i faglige toppstillinger. Det er heller ingen som har et overordnet ansvar for å utvikle de enkelte studiestedene. Disse tomrommene bør fylles av noen som ikke snakker nedsettende om andre studiesteder og fagområder. Det er nyttig til lite. Næringslivet og organisasjonene kan også spille en mer aktiv rolle i å bygge nettverk og fremme Kongsberg sine interesser i det nye universitetet.

Bjørn Magne Aakre

Professor

Kongsberg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags