Vi skal leve av naturressursene våre og industriene bygd på disse også i fremtiden

Av
DEL

LeserbrevNorge er rikt forsynt med naturressurser. Skog, mineraler, jord, fisk, vann og olje er noen av de viktigste. Her på Kongsberg har vi mange hundre års erfaring med stor aktivitet knyttet til de fleste av disse. Vi kjenner betydningen av de, og vet hva de representerer for arbeidsplasser, vekst og utvikling.


Det er mange land i verden som er utstyrt med et rikt ressursgrunnlag. Norges suksess er særlig representert ved tre kjennetegn;

1. Ressursene våre er enten eid eller regulert av fellesskapet. Det har sikret at verdiskapingen er kommet alle innbyggere til gode.

2. En langsiktig og bærekraftig forvalting som både sikrer forutsigbarhet for næringsliv, balanse mellom bruk og vern og at det er rike ressurser igjen til fremtidige generasjoner.

3. Vi har bygd industri, kompetanse og teknologi med utgangspunkt i våre ressurser. Disse er verdensledende på sine felt og representerer betydelig sysselsetting og eksportinntekter for Norge.


Det går for tiden mange diskusjoner knyttet til dagens og fremtidens forvaltning av våre naturressurser. Dette er legitimt og viktig å diskutere dette i et liberalt demokrati som vårt eget. Skogen representerer vår viktigste fornybare ressurs. Den skaper grunnlaget for verdifulle produkter, treforedlingsindustri og stor verdiskaping. I tillegg tar den opp og lagrer store mengder CO2. I dag binder skogen nesten halvparten av våre klimagassutslipp, uten at dette regnes med i vårt klimaregnskap. Dette kunne lett vært økt. Vi burde derfor gjort langt mer for å øke produksjonen i norske skoger gjennom mer planting, skjøtsel og hogst. Over tid ville vi både bygd opp mer og bedre skog, bundet mer CO2 og lagt grunnlaget for økt uttak av trevirke til alt fra byggematerialer til energi. Det er i tillegg nesten gratis. Dette perspektivet synes både miljø og klimabevegelsen fullstendig å mangle, og snakker istedenfor om mindre bruk av våre skogressurser gjennom økt vern.


Lignende resonnement kunne vi dratt gjennom når det gjelder de fleste av naturressursene våre. Det er ingen tvil om at vi trenger mineraler for å realisere det grønne skiftet. Enigheten stopper likevel med en gang de enkelte prosjektene dukker opp. «Not in my backyard» er et passende uttrykk noen ganger. I graslandet Norge har drøvtyggeren blitt en klimaversting og oppdrett av laks er stadig mindre populært. Dette gjelder også olje- og gassnæringen som i pr. dag fortsatt er Norges største.


Vår verden vil trenge stadig mer energi for å fortsette en svært positiv utvikling som har løftet mange ut av bunnløs fattigdom og gitt tilgang på mat, helse, lys, rent vann og utvikling. Akkurat som i vår egen historie henger positiv utvikling sammen med tilgang på energi. Forhåpentligvis vil en større andel av denne komme fra fornybare og bærekraftige kilder fremover. Her er teknologiindustrien i Kongsberg i forkant med miljøvennlig og effektiv teknologi. Norge er et høykostland med svært strenge miljøreguleringer på alle områder. Det har bidratt til at alle våre industrier er ledende på effektivitet, energibruk og utslipp. Men vi kan alltid bli bedre. Senterpartiet mener at vi ikke skal slutte, men stadig strekke oss etter å bli bedre på alle områder. Dette vil ikke bare være til fordel for miljø og klima, men også representere et fortrinn for vårt eksportrettede næringsliv etter hvert som resten av verden kommer etter.


For Kongsberg er dette en mulighet til fortsatt posisjonering i verdenstoppen for hvordan produksjon og foredling skal utvikle seg på en god måte når det gjelder våre naturressurser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags