Om dialekt, fleip og sjamaner

Av
DEL

LeserbrevFor noen dager siden sendte jeg teksten nedenfor til Laagendalsposten med den underliggende tanke at humor er et brukbart våpen mot kvakksalvere. Teksten er skrevet på tilnærmet dialekt, ytre vikværsk, som også dialekten i Kongsberg er en del av. Teksten ble ikke publisert, kanskje tenkte man seg at den var et eklatant eksempel på dårlig rettskrivning. Men det er altså dialekt, og dialekt er ikke norm.

Inniblant ser jeg på ulike Kongsberg-fora at man kaller noen språkformer for spesielt kongsbærske. Slik er det som regel ikke, vi har det meste felles med østlandske bymål, iallfall byer som ligger rundt Oslofjorden (vikværsk). I de ytre områdene finner vi former som “lange flate ballær på vingane, guttær”. I de indre områdene, Oslo-området, blir det til “ lange flate baller på vinga, gutter”. Men mye er altså likt. Og her er min forsmådde tekst. Tjukk l er ikke markert:

“Jæ har begynt å snu på attomane mine for å bli et be're .menneske. Probbleme ær atte're ær så jævla mange a'rem, og da blir'e et problem for en som ikke er sjamman. Har bynt på mageatomane, dær ær'e lettast å komma te. Men jæ ser at detta kommer te å ta ti'. Å når jæ bynnær med rævva, blir'e jo sjikkeli vanskli. Detta nøttær ikke, tenker jæ, men en kan jo'kke værra pessimist heller'a. Barnsli kansje, men å ska en stakkar gjørra a? Sjamma'n har jo planta noen glupe tankær i mæ. Må jo værra glup når'n fiksær  ei prinsesse. Vissatt'n får halve kongeriket attpåtel, ær'e vikti at vi nordmennane har rektie veien på attomane vårses.”

Hogne Vindenes

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags