Tuva Grimsgaard sier i Lp 3. oktober at hun er flau over å komme fra en by hvor en del av verdiskapningen er knyttet til forsvarsindustrien.

La meg stille noen spørsmål:

Er det flaut for en nasjon å ha et forsvar?

Er det flaut å tjenestegjøre som vernepliktig i våre væpnede styrker?

Er det umoralsk å velge en karriere som profesjonell militær, eller for den saks skyld som sivilt ansatt i en støttefunksjon i forsvaret?

Er det umoralsk å produsere uniformer, utstyr og våpen til bruk i våre væpnede styrker, eller på annen måte leve av å tilby produkter og tjenester som støtter opp om forsvaret?

LES OGSÅ: Våpenbyens omdømmeproblem

De fleste nordmenn har klare svar på disse spørsmålene, enten de bor i Kongsberg eller andre deler av Norge. De aller fleste ser verdien av å bo i et velutviklet demokrati der den grunnleggende beskyttelse mot aggresjon fra ytre fiender er ivaretatt av egne væpnede styrker.

Det moralske dilemma ligger ikke hos dem som støtter eget forsvar og dets behov for utstyr; det ligger hos dem som vil nyte godt av nasjonens frihet og demokratiske rettigheter, men som ikke vil ta det offer det er å beskytte det samme med potensiell våpenmakt.

Spørsmålet er ikke hvorvidt det er flaut å bo i Kongsberg – eller om det er mindre flaut å bo i en kommune uten forsvarsindustri. Spørsmålet er ikke om Norge skal ha en forsvarsindustri eller om alt som trengs av våpen og utstyr heller skal anskaffes fra utenlandske produsenter.

Kjernespørsmålet er om vi skal ha et nasjonalt forsvar, og om vi aksepterer at også andre nasjoner skal ha rett til å beskytte seg mot aggresjon.

Kongsbergfolk, enten de har sitt virke i forsvarsrelatert industri eller ikke, har et meget velfundert forhold til disse spørsmålene

 

I et demokrati vil alle politiske beslutninger kunne utfordres og omstøtes gjennom demokratiske og politiske prosesser som følger av det å ha de fundamentale demokratiske mekanismene på plass i samfunnet. Beslutningene som har gitt oss et nasjonalt forsvar, verneplikt, alliansetilhørighet, forsvarsindustri og et lovverk som gir samme forsvarsindustri et handlingsrom definert av politisk kontroll er alle tatt i politiske og demokratiske prosesser. De må gjerne utfordres. Men start med det fundamentale. Ikke hvorvidt det er skamfullt å bo i Kongsberg fordi deler av verdiskapningen i Kongsberg er knyttet til forsvarsindustrien.

Kongsbergfolk, enten de har sitt virke i forsvarsrelatert industri eller ikke, har et meget velfundert forhold til disse spørsmålene, kanskje nettopp fordi Kongsberg har en lang tradisjon nært knyttet til vårt forsvar og nasjonale sikkerhet. Og således er stolte av at Kongsberg gjennom alle våre år som selvstendig nasjon har vært en sentral del av den nasjonale forsvarsstrukturen.

Flau over å være fra Kongsberg? Overhodet ikke!