Kampanjens kraft

IKKE GREIT: Vi må høre på det som blir fortalt og stå sammen for å si at dette ikke er greit, skriver Linn K. Djønne.

IKKE GREIT: Vi må høre på det som blir fortalt og stå sammen for å si at dette ikke er greit, skriver Linn K. Djønne. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

#Metoo handler ikke om klønete spøker eller sjekketriks, det handler om at enkelte tror de kan ta seg til rette. Tafse, angripe grenser og ikke godta avvisning, skriver nyhetsredaktør Linn Kristin Djønne.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På natt- og kveldstid lå nøklene klare i hånden før jeg kom fram til døren i bygården jeg bodde i. Jeg gikk sakte ut av trikken for ikke å ha menn gående bak meg. Hver dag tar kvinner slike valg for å føle seg trygge, små tiltak som ikke diskuteres, ikke er tillærte eller som vi ikke tenker over at vi gjør. Det vil alltid finnes noen få menn der ute som har lyst til å skade kvinner, og i de fleste tilfeller vil vi alltid være fysisk underlegne. Dette er fakta og en premiss som de fleste kvinner er klar over. Dette ligger som et bakteppe når vi havner i ubehagelige situasjoner med menn.

#Metoo-kampanjen har vist hvor mange kvinner som faktisk har opplevd å bli utsatt for seksuell trakassering. Dette har vært en viktig og nødvendig revolusjon. Modige kvinner har fortalt om alt fra uønskede seksuelle kommentarer til langt mer alvorlige hendelser som voldtekt. Omfanget er, ikke overraskende, enormt. Amedias undersøkelse, som publiseres i dag, viser at 1 av 3 sier de er blitt utsatt for seksuell trakassering en eller flere ganger. 44 prosent kvinner sier de aldri er utsatt for det, mens 75 prosent av mennene sier det samme.

LES OGSÅ: 1,35 millioner nordmenn har opplevd seksuell trakassering

Alvorlighetsgraden i de forskjellige historiene er svært ulike, men det er også likheter. Grenser er blitt overskredet, oppmerksomheten er uønsket og opplevd som ubehagelige. Kampanjen har bidratt til at kvinner og menn som er blitt utsatt for overgrep har turt å fortelle, bevisstheten om seksuell trakassering har økt og ikke minst har arbeidslivet generelt skjerpet varslingsrutinene.

I takt med at omfanget og gjennomslagskraften i #Metoo-kampanjen har økt, har det også dukket opp forsøk på å bagatellisere og undergrave kampanjen. Bevisste eller ubevisste. Kommentarer som «skal det ikke være lov å gi en kollega en klem» eller «plutselig kan man ikke sjekke på byen» er eksempler på det jeg mener en misforstått oppfatning. Dette handler ikke om klønete spøker eller sjekketriks, det handler om at enkelte tror de kan ta seg til rette. Tafse, angripe grenser og ikke godta avvisning.

En annen faktor som kan bidra til å undergrave kampanjen, er ideen om at #Metoo først og fremst er aktuelt innenfor spesifikke bransjer og bare skjer i det øvre sjiktet av samfunnet. Dette bidrar til kun å gjøre kampanjen viktig for noen. I Amedia-lesernes #Meeto-historier, ser vi igjen det store omfanget. Ikke bare antallet historier, men også at dette skjer både i Numedal og Hollywood – uavhengig av om du er superstjerne, journalist eller sykepleier.

De aller fleste menn er heldigvis respektfulle og mener kvinner skal behandles likeverdig. Mitt inntrykk er at de fleste menn er blitt overrasket over omfanget i #Metoo.

Kampanjen er ikke kun for dem som har opplevd seksuell trakassering. Den er viktig for alle som mener at kvinner og menn fortjener å bli behandlet med respekt, og som ikke vil at barna deres skal oppleve noen av disse historiene. Vi må høre på det som blir fortalt og stå sammen for å si at dette ikke er greit. 

LES OGSÅ: - Alt har blitt annerledes med #metoo

LES OGSÅ: – Jeg tror de fleste har en #metoo-historie

LES OGSÅ: #metoo – Vi ønsker de lokale historiene

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.