Det lokale kulturlivet – står vi foran et knippe med krevende skilleveier?

Av
DEL

LeserbrevFor en tid tilbake tok jeg kontakt med lederne ved noen av de etablerte lokale klubbene innen musikk for nettopp å drøfte hva vi i fellesskap kunne gjøre for å gi de lokale klubbene bedre levevilkår. Utgangspunktet er en tro på at det er i de lokale klubbene de varige verdiene kan skapes.

Med dette som bakteppe har det vært meget interessant å følge oppslagene i Lp vedrørende forholdet Musikkteateret og klubbmiljøene. Antonio Derrica i egenskap av både utøver og publikummer gir i sitt innlegg (Lp 3/10-18) både en historisk og politisk oppsummering samt påpeker at konkurransesituasjonen kan oppleves som noe skjev. Dette tas da videre av Eirik Tovsrud Knutsen (LP 6/10-18), også i egenskap av både utøver og publikummer.

Dette oppfattes av undertegnede som en klar forsvarstale av behovet for en større arena, og med rette for de største arrangementene, enn hva f.eks. EnergiMølla kan gi, men han trekker også frem at det har blitt mere og mere vanlig at artistene (jeg tar det for gitt at han mener artistenes managementbyråer) booker konsertene sine selv for en avtalt sum, betaler sine regninger og trekker eventuelt overskudd ut av byen. Så vidt jeg vet så booker Musikkteateret få artister selv – de tar hovedsakelig imot bestillinger fra nettopp management-byråene.

Som initiativtaker og leder av Viseklubben Christian siden oppstarten i 2014 så foretrekker jeg å forhandle direkte med artistene selv for derved forsøke å legge forholdene til rette for en fornuftig deling av risiko og utbytte slik at et eventuelt overskudd blir igjen i byen og «pløyes» tilbake til videre drift. Dette kan da også åpne for muligheten til å hyre artister på andre nivåer.

På denne måten vil publikums «investering» i arrangementene komme byens kulturliv til gode. Viseklubben Christian har siden etableringen vært en del av klubbene tilhørende EnergiMølla og den tette kontakten mellom artist og publikum som scenen på EnergiMølla gir er noe som både artister og publikum fremhever. Dette er muligens også forklaringen på at klubben har et trofast knippe artister som gjerne vil komme tilbake og da både for ordinære konserter men også slippkonserter slik som Tove Bøygard med sin nye plate «JORD» som for øvrig kommer med hele kremlaget sitt til Kongsberg 15. mars 2019, Lars Martin Myhre og Frode Johansen.

Men det er et viktig aspekt som til nå ikke har vært fremme i disse meningsutvekslingene og det er hvem det egentlig er som «sitter på makta» her – nemlig både du og jeg i egenskap av rollen som betalende publikum. Det er nok et fåtall som har ubegrensede personlige budsjetter innen penge- og tidsforbruk til å stille opp på alt en måtte ønske. Kongsberg er velsignet med et stort antall forskjellige arenaer og derved en mengde konkurrerende arrangementer innenfor det utvidede kulturbegrepet (musikk, teater, elite- og breddesport etc.) til enhver tid så konkurransen om «publikums gunst» er knallhard og da på alle tilgjengelige plattformer for markedsføring.

Min klare oppfordring til byens/regionens publikum er at vi må være mere bevisst hva vi bruker våre penger og vår tid på. Ved å støtte de arrangementene som arrangeres av lokale aktører bidrar en til videre drift og varig utvikling av mangfoldet lokalt. Nettopp slik som vi ser det de gangene Kongsberg Viseklubb arrangerer konserter – her mobiliseres familie, venner, kjente og andre trofaste støttespillere i stort mon (Lp 8/10-18).

Men det er vel også andre mulige utfordringer som vi i egenskap av arrangører og forbrukere innen kultur bør bli mer bevisste på og jobbe målrettet for å endre – effekten av den berømte «dørstokkmila» som synes å bli både lengre og høyere og ikke minst hva den digitale utviklingen kan føre til. De fleste sitter med bedre og bedre tekniske løsninger for lyd og bilde i hjemmet og kan hente ned nesten ubegrenset av produksjoner til enhver tid. Dette kan da nytes meget billig og da gjerne i form av gode venners lag i privat regi.

Denne diskusjonen tror jeg vi bør tørre å ta da drift av klubber, konsertarenaer og andre kulturarrangementer mest sannsynlig blir meget utfordrende i årene fremover og i verste fall føre til nedleggelser slik vi har sett det nasjonalt sett og derved en dreining mot monopolisering av kulturtjenester drevet av offentlige foretak. Det bør være plass til alle dersom vi alle forvalter et visst gjensidig ansvar og respekt for hverandre.

Monopolisering tror jeg ikke vi ønsker – vi ønsker vel snarere mangfold ved tett samarbeid og gode synergier!

Trond Skarsten

Initiativtager og leder av Viseklubben Christian.

Kongsberg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags