Hvorfor flytte hit?

Bill.mrk: Ønsker å bidra!

Bill.mrk: Ønsker å bidra! Foto:

Av
DEL

LeserbrevVelkommen hjem, sies det.

Takk, da er jeg altså hjemme igjen.
Hjemme på koselige, lune og trygge Kongsberg. Der jeg vokste opp, lærte å sykle, fikk masse venner og hadde en oppvekst de fleste i verden kan misunne meg. Nå er det mine barn sin tur til å vokse opp i bergstaden, og far sin tur til å oppleve hva Kongsberg har å tilby en moderne, normalt teknologisk krevende 45-åring med snaut tjue år i Oslo og en jobb som har latt meg betrakte, grender, bygder og byer over hele landet opptil flere ganger.

Jeg har allerede et anker i barna mine som både har skolen sin her og venner disponert mellom skolekretsen og fritidsaktiviteter. De var grunnen til at jeg flyttet hjem. Min jobb pr. i dag gjør at jeg fint kan bo andre steder, og mange som jobber på Kongsberg bor jo i dag nærmere Oslogryta. Så jeg har lekt med tanken, hva skulle til for at jeg hadde pakket snippesken og vendt snuta mot Kongsberg dersom jeg ikke hadde barn i byen, eller kanskje ikke var fra byen i utgangspunktet?

Det er bare en drøy time til Oslo, og jeg pendlet jo uproblematisk til Kongsberg på grunn av barnas fritidsaktiviteter og generelt samvær flere dager i uka før jeg flyttet.

Som Kongsbergenser er jeg flasket opp til å være stolt av gruvene, KIF-logoen og kirken. Jeg kan første verset av Kongsbergsangen og har som god borger bidratt til økt omsetning for serveringsstedene på Drekkedagsnatta. Jeg sloss for å bruke bergmannsdrakta som programleder under NRKs 17-mai sending og fikk hele det nasjonale bunadspolitiet på nakken. Så ja, jeg blør for drakta som det heter på idrettsspråket, heia Kongsberg! Men hva er skapt siden jeg forlot Kongsberg for militærtjeneste i 1993, og faller ned på blokka som gode grunner til å foretrekke Kongsberg fremfor andre steder å bo i Norge? Her må jeg tenke meg om, og det er trist.

Jeg får servert svulstige betegnelser som Universitetsby. Ja vel? Jeg har besøkt samtlige Studentsamskipnader i Norge, og begrepet Universitetsby om Kongsberg er et befriende kreativt utspill, men her er keiseren naken og jeg peker, selv om jeg har lært at det er stygt.

Teknologiby. Ja vel? Hvor er alle hurtigladerne til elbiler i sentrum? Hvor er bynettet som gjør at jeg kan være online overalt fra politihuset til Metodistkirken? Magasinparken hadde plutselig blitt et glitrende fint utekontor og studieplass. Disse tingene hadde i seg selv heller ikke kvalifisert til å hovere som et teknologisk kuriosum, men det hadde vært en fin start. Hvor er lokalnettradioen som skaper en identitet man kan ta med seg på øret mens man får hverdagen til å gå? At det er teknologi på Næringsparken håper jeg da inderlig, men det har overhodet ingenting med bybildet å gjøre og det man lover tilreisende på skiltene som ønsker Velkommen til Kongsberg? Det kunne like gjerne stått Gruvebyen Kongsberg. For det er vi heller ikke. Sistemann som jobbet i gruvene gikk hjem til middag for 61 år siden.

Mye av det vi er stolte av på Kongsberg har 400-årsjubileum i 2024. Identiteten vår kan med god margin løse honnørbillett. Birger Ruud har en fortjent statue midt i byen, men det får liksom ikke familier på ferie til å flokke til flerbrukskrysset vårt. Hadde jeg ikke hatt de ovennevnte grunner for å flytte til Kongsberg, hadde jeg i hvert fall ikke vektlagt alle disse klenodiene og nostalgiske verneverdighetene, som at Kongsberg en gang nesten ble hovedstad i Norge og at det var gøy å hoppe i Hannibalbakken for 60 år siden. Alle byer har historie, og vil jeg oppleve det, oppsøker jeg det. Vår danske byfader fra Hillerød bidrar altså ikke til noe plusspoeng på blokka mi, selv med veldig trivelige boligstrøk på Vestsiden. Sorry, Christian!

I hverdagen forventer jeg simpelthen å leve i 2019. I et samfunn som gir meg tilgang på 2019 – fasiliteter, som jeg kan forbruke og forvalte sammen med 2005 og 2009 – barna mine. Jeg ER stolt av å være fra Kongsberg, men det hadde vært gøy å kunne skryte utenbys av Kongsberg anno 2019, ikke bragder fra et Kongsberg jeg aldri har satt mine ben i.

Selv håper jeg på flere utspill som det Mosh Estakhri fremmet i Laagendalsposten forleden. Strand langs Lågen, saft suse! Elvebredden fra Magasinparken og mot jernbanebrua, i dag toalett for de kanadiske gjestene – unnskyld gjessene, og som gjør stedet utrivelig å bevege seg i.

Trenger vi en strand? Nei da. Vi kan bade i Kjennerudvannet og på Øksne, som generasjoner før oss har gjort. Hadde det vært et fint bysmykke med en slik strand som de har fått i Drammen, og hadde det bidratt til et høyere besøkstall i sentrum om sommeren? Naturligvis. Er det undervannsstrømmer i Lågen? Ja. Har kommunen allerede plassert en badebrygge uti Lågen utenfor Idrettshallen, og antagelig ikke funnet strømningene til å være helt uhåndterlige? Ja. I 2019, kan resten av eventuelle utfordringer løses, for å gjøre dette til et sikkert og attraktivt tilbud for beboere og tilreisende? Ja. Når det er vårflom er vel ikke badetemperaturene særlig attraktive uansett, og når tidligere generasjoner klarte å fløte tømmer på Lågen må vel vi klare å håndtere den samme elva til våre formål i dag. Morsomt innspill, håper det kommer flere løssnippede forslag som akter å gi Kongsberg en ansiktsløftning for unge mennesker på flyttefot, og for oss som allerede bor her.

Fortiden er allerede skapt. Den skal ikke glemmes, og vil aldri bli glemt. Skal man imidlertid lokke flere yrkesaktive til å bosette seg, og ikke minst, få mine og andres barn til å enten bli værende i byen eller vende tilbake etter endt utdannelse, er det lite hjelp i å hvile på gamle laurbær. Gårsdagen, der har vi vært, det går ikke an å flytte dit. Og har man begge beina godt plantet på jorda, kommer man som kjent ingen steder. På med solbrillene! Vi må bevege oss fremover, Kongsberg. Helst i litt høyere hastighet enn hva den førerløse bussen evner foreløpig. Så fylles kanskje blokka til andre som vurderer Kongsberg seg litt lettere med plusspoeng enn hva min gjorde.


 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags