Bare et par, tre ting herr redaktør ...

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevJeg har tidligere kritisert Laagendalsposten for å ha publisert to leserbrev inneholdende grov sjikane av mer enn tusen medlemmer i facebookgruppen Nei til tusen "flyktninger" på Raumyr. Leserbrevene er skrevet av henholdsvis Toril Mesna og Julian Skar. I Laagendalsposten den 14. september svarer redaktør Jørn Steinmoen på min kritikk under overskriften «Vi er ikke smakspoliti». Her poengterer han blant annet min manglende refleksjon rundt utgivelsen av bladet «Lokal-Nytt fra Kongsberg», som var årsaken til det Steinmoen velger å omtale som «de sterke reaksjonene» fra Mesna og Skar. Steinmoen forsvarer videre sjikanen fra Mesna og Skar ved å henvise til ytringsfriheten, og understreker at verken Mesna eller Skar har gått til personangrep på navngitte personer i sine leserbrev.
 

For det første må det herske liten tvil om at nevnte sjikane er rettet mot medlemmene i gruppen Nei til tusen "flyktninger" på Raumyr. Dette er en lukket gruppe som fungerer på den måten at navnene på gruppens medlemmer er offentlig tilgjengelig, men bare medlemmer kan se diskusjonene, publisere innlegg og kommentere. Påstanden om at Mesna og Skar ikke har gått til personangrep på navngitte personer er dermed feil.

For det andre har Steinmoen selvsagt helt rett i at jeg ikke reflekterer over årsaken til sjikanen, for det er heller ikke dette som er mitt poeng. Grov sjikane er uakseptabelt uansett og uavhengig av en eventuell årsak. Hvem skal i så tilfelle vurdere om «årsaken» til sjikanen er «god nok» eller ikke? Sa ikke Steinmoen nettopp at Laagendalsposten ikke opererer som et «smakspoliti»? Hva også med å reflektere over årsaken til utgivelsen av «Lokal-Nytt fra Kongsberg»? Er ikke denne årsaken å regne som «god nok», og hvem har eventuelt definert denne til ikke å være nettopp det?

Jeg vil presisere at jeg ikke på noen måte har kritisert selve retten til å kritisere bladet og dets innhold, men snarere måten Laagendalsposten tillater at det gjøres på. Dermed blir det også feil når Steinmoen hevder at «konsekvensen av Ditlevsens argumenter er en innskrenkning av folks ytringsfrihet … ». Nå skal riktignok Mesna ha for at hun i det minste forsøker å argumentere, selv om flere av hennes påstander nok kan oppfattes som forholdsvis vage og diffuse. Hennes kritikk er imidlertid godt innpakket i en form for grov sjikane som langt på vei overgår det «oppgulpet» hun beskylder selve bladet for å inneholde. Når det gjelder leserbrevet fra Skar er dette fullstendig usaklig. Det inneholder ingen «årsaker» og heller ingen argumenter verken i den ene eller andre retning. I beste fall står dette leserbrevet som et vitnesbyrd om hvor dypt det er mulig å synke i sin higen etter å fremstille seg selv som «den gode».
 

Steinmoen refererer videre til en artikkel i Laagendalsposten som handler om at utgivelsen av «Lokal-Nytt fra Kongsberg» skal ha fått folk i Kongsberg til å ta til tårer. Siden jeg ikke har plussabonnement får jeg dessverre ikke lest denne artikkelen. Dermed vet jeg heller ikke hvem det var som gråt, hvor mange de var og nøyaktig hva det var ved dette bladet som gjorde at de begynte å gråte. For å si det med Steinmoens egne ord er det imidlertid «viktig også å påpeke at ytringer kan oppleves som særdeles ubehagelige». I denne sammenheng kan man kanskje også spørre seg hvordan de mer enn tusen gruppemedlemmene følte det, da de leste sjikanen av dem selv i Laagendalsposten? Mon tro om noen tok til tårer?
 

Avslutningsvis vil jeg nevne at jeg ikke er helt enig med Steinmoen når han sier at «Ytringsfriheten står heldigvis sterkt i Norge …». Jeg har over lengre tid registrert at en bestemt type av helt legitime ytringer gjerne tillates å bli møtt på en slik måte at selve budskapet i disse ytringene drukner i en massiv storm av ren sjikane rettet mot den eller de som fremmer ytringen. Dette gjelder i særdeleshet ytringer knyttet til vår asyl- og innvandringspolitikk. Det bør herske liten tvil om at dette samfunnsområdet også innebærer en rekke helt reelle problemstillinger, hvorav noen svært alvorlige. Disse kan vanskelig løses ved å stikke fingrene i ørene og rope «rasistbrungrumshitlernazi» hver gang noen forsøker å skrive rett adresse på rette konvolutt.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags