Innbyggere og utbyggere i Kongsberg

Av
DEL

LeserbrevKommunestyrets sluttbehandling av reguleringssak for Påterud ved Heistadmoen sist onsdag ble åpenbart og med rette en svært vanskelig sak for våre lokale folkevalgte. Saken har også en politisk bakgrunn fra tidligere i forhold til spørsmålet om boligbygging i dette området. Uten på noen måte å ta stilling til denne konkrete reguleringssaken, reises det her flere svært interessante prinsipielle spørsmål.

Det er opplyst at oppstart av planarbeidet ble kunngjort 13. desember 2017, og forslag til reguleringsplan var på høring og offentlig ettersyn fra 16. november 2018 til 4. januar 2019. Konkret og detaljert kjennskap til reguleringssaker gis våre folkevalgte gjennom saksfremlegget ved sluttbehandling i utvalg og kommunestyre. Folk flest får slikt kjennskap til reguleringssaker i den grad disse presenteres og omtales i lokale medier. I saksfremlegget til sluttbehandlingen kommenteres også innkomne høringsuttalelser.

I forhold til reguleringssaken for Påterud oppsummeres høringsuttalelser fra naboer i et innlegg i Lp fra Knut A. Haukelid og Bjørn Erik Dalshagen. På en utmerket måte peker de her på viktige prinsipielle spørsmål. I sin høringsuttalelse til saken har de spilt inn betenkeligheter i forhold til jordvern og det å ivareta kulturlandskapet og grendas særpreg. De viser til at offentlig høring er en del av reguleringsprosessen.

Ved den politiske behandlingen i UMU ble det vist til høringsuttalelsene og et flertall av politikerne sa seg enige i innvendingene. Mindretallet mente et en ikke kan gjøre dette på et så sent tidspunkt i saksprosessen og at hensynet til forutsigbarhet for utbygger da ikke ivaretas. Ved kommunestyrets behandling ble det omvendt, slik at reguleringsplanen ble godkjent uten endringer. At fagutvalg og kommunestyre konkluderer ulikt er ikke uvanlig.

Spørsmålet om forutsigbarhet er basert på overordnede planer slik som kommuneplanens arealdel og videre prosess mellom utbygger og kommune. Kommuneplaner er tunge og kompliserte dokumenter. At de er overordnet betyr også at de ikke er detaljerte. Noen vil hevde at forståelse av slike overordnede planer blir i tyngste laget for folk flest og kanskje også for en god og grundig politisk behandling. Problemstillinger, slik de for eksempel fremkom i denne saken, er ikke tilstrekkelig belyst og problematisert i saksfremlegget når de overordnede planene behandles. Det er først når en konkret og detaljert reguleringsplan legges frem for sluttbehandling at dette blir tydelig. Mange vil da mene at en slik prosess blir ‘rått parti’ i forholdet mellom faglige saksbehandlere og utbyggere på den ene siden og lokalpolitikere og folk flest på den andre. I tillegg har overordnede planer en lang tidshorisont. Det politiske styrkeforholdet og likeledes politisk fokus i tiden vil derfor kunne endres i løpet av planenes levetid uten at planene oppdateres tilsvarende.

Når noen hevder at det ikke kan gjøres endringer i en reguleringssak på et så sent tidspunkt i saksprosessen, reises prinsipielle spørsmål for vår praktisering av lokaldemokratiet.

Det første prinsipielle spørsmålet er: Hva er hensikten med offentlige høringer hvis man mener at disse ikke kan tas hensyn til ved sluttbehandlingen?

Det andre prinsipielle spørsmålet er: Hva er hensikten med politisk behandling av reguleringssaker hvis man mener det ikke kan gjøres endringer ved sluttbehandlingen?

Jeg mener kommunens innbyggere har fortjent at lokalpolitikere og kommunens planavdeling nå gjør en grundig vurdering av praksis og prosess i forbindelse med reguleringssaker. 

Øyvind Eek-Jensen

listekandidat Kongsberglista

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags