Jeg vil gi honnør til Tuva Grimsgaard for at hun fikk til å åpne en debatt i Lp om Kongsbergsamfunnets holding til forsvarsindustrien i byen.

Gjennom den meningsutveksling vi har hatt tillater jeg meg å konkludere følgende:

Tuva og jeg synes å være enige om ganske mye:

Hun syns vi skal ha et sterkt forsvar. Jeg er enig.

Hun forstår at det er nødvendig å ha en nasjonal forsvarsindustri. Jeg er enig.

Hun aksepterer at slik forsvarsindustri skal kunne eksportere sine produkter. Jeg er enig.

Hun vil at slik eksport skal være strengt regulert. Jeg er enig.

Vi er dog uenig om noe:

Hun mener tilsynelatende at vi i dag praktiserer eksport av forsvarsmateriell uten å etterfølge de strenge begrensningene som er nedfelt i gjeldende lov og forskrifter. Jeg er uenig i påstanden.

Hun uttrykker at det er flaut å være fra Kongsberg på grunn av at byen er assosiert med norsk eksport av forsvarsprodukter til uakseptable mottakere. Jeg er uenig i premisset, og dermed konklusjonen.

Men i en debatt er det viktig at påstander som bringes fram er faktiske og korrekte.

 

Å være uenige er helt greit. Den meningsutvekslingen vi har hatt gjennom Lp ville ikke vært en debatt hvis vi var enige. Jeg deler Tuvas syn på at en debatt om dette er nødvendig og bra.

Men i en debatt er det viktig at påstander som bringes fram er faktiske og korrekte. Når det påstås at våpensystemer utviklet i og levert fra Kongsberg brukes av ‘despoter som retter dem mot egen befolkning’ og det refereres til luftvernsystemer så må jeg si at jeg jeg stusser (Ragnhild Håkonsen, Lp, 7. oktober). Slik argumentasjon svekker, ikke styrker, de mer generelle påstander som framsettes. Jeg har samme posisjon når det gjelder sjømålsmissiler som åpenbart heller ikke er et våpensystem som er egnet til å "rette våpen mot egen befolkning" (Tuva Grimsgaard, Lp, 3. okt.).

Jeg vil gjenta mitt prinsipielle syn uttrykt i mitt første innlegg (Terje Jensen, Lp, 4. oktober) der jeg prøver å knytte dagens norske forsvarsindustrivirksomhet til det helt generiske utgangspunkt som er at enhver nasjon må sørge for å holde seg med en forsvarsmakt som kan beskytte nasjonen mot aggressorer, og det logiske resonnement som konkluderer med at vi må tillate andre nasjoner også å gjøre det samme ved bruk av forsvarsmateriell vi kan frambringe, forutsatt at de tilfredsstiller de strenge vilkårene som er nevnt før. 

Så er det vanskelig å unngå å bemerke at under dagens strenge regelverk ville eksportlisens neppe blitt gitt til Krag-Jørgensen geværet for bruk av den amerikanske hæren, hvis formål med riflen blant annet var å kunne skyte indianere på langt hold med høy skuddtakt. Sånn sett har vi kommet et langt stykke fram.

LES OGSÅ: