Sa du særpreg på Vestsida?

Sett fra Nytorget er det ikke uten videre lett å se særpreget på Vestsida, men noen særtrekk er det.

Sett fra Nytorget er det ikke uten videre lett å se særpreget på Vestsida, men noen særtrekk er det. Foto:

Av

Fredrik Neumann ønsker å rive Berntsen-gården, som han selv eier, og sette opp et fem etasjers nybygg på Nytorget – i den kjæreste bydelen av dem alle. Det blir det debatt av.

DEL

MeningerDebatt er bra – spesielt sommeren før et lokalvalg. For eller imot liv på Vestsida, blir neppe noen kampsak. Men hvordan skape liv og med hvilke bygg, vil garantert bli diskutert. Venstre går nå ut med at det er viktig å beholde byens særpreg. Kongsberglista og fortidsminneforeningen har vært inne på det samme. Det kommer garantert flere.   

Hvis vi ser oss rundt fra her vi står midt på Nytorget, ser vi den ombygde fengselsgården til venstre. Nye Berntsengården skal visst bli noe høyere, til og med to meter høyere enn det sentrumsplanen legger opp til. Vi ser også bygget rett foran oss, hvor Tango frisør og Sørensen fisk og vilt holder til. Til høyre ligger bygget med blant annet Nav og Bakeriet. På den andre siden av Berntsen-gården, som Neumann ønsker å rive, ligger meierigården som oser industri, noe det også var en gang – lenge før Sølvstuffen barnehage flyttet inn. 

Men sa du særpreg, disse byggene imellom?

Se bildeserie lenger ned!

Ned mot venstre, sett fra Nytorget, mot sørvest, har vi en historisk mur, og ned mot høyre har Olav Hedenstad pusset opp Mohagengården som er fra 1810. Bak mot høyre, mot nordøst, ligger Apotekergården, og da snakker vi. Selv et utrent øye kjenner historien suse fra der Kongsberg Apotek ble etablert rundt 1690. I kvartalet ovenfor Nytorget, ved folkekjøkkenet, Fredheim skole og byggene rundt, finnes også et særpreg. Du ser det blant annet på takene, som kalles valmtak. Det er altså fra hjørnene på Nytorget at særpreget kommer bedre til syne. Og kvadraturen i seg selv, de tre langgatene og sju tverrgatene, utviklet av kong Christian 4.,  er jo Vestsida.

Vi snakker faktisk om en bydel med nasjonale interesser, fordi den forteller historien om Kongsberg som gruveby. Her var det kirke, kontorbygninger, boliger for bergarbeidere og myntverk. Så hva med særpreget i resten av denne bydelen, som så mange har så kjær? I og rundt Hyttegata finnes en egenart, og det samme med Kirkegata, spesielt ved Opsahlgården og i det trange krysset i Bussedalen. Det er i hvert fall sånn det føles. Og særpreg handler vel for mange nettopp om følelser? Krona skal vi ikke engang nevne annet enn å minne om at bygget ligger der. Riksantikvaren vil nok si at særpreg er et eget fag, ikke bare følelser, og Hanna Geiran har selv vært på Kongsberg og diskutert utvikling og bevaring.

På Vestsida finnes småhus i både tre og mur, med flate og skrå tak. Det finnes større, nyere bygg med flate tak, og det finnes eldre, større bygg med skrå- og valmtak. Du har tette boliggater i sør, og noe mer spredt bygningsstruktur i nord.     

Mens Venstre mener at særpreg handler om bydelen som helhet, og at det bør reddes det som reddes kan, skriver utbyggeren selv, gjennom planbeskrivelsen til Halvorsen & Reine, at "omkringliggende bebyggelse er svært sammensatt".

Det er nettopp å definere dette særpreget, i tillegg til byggehøyder, som blir kjernen i denne byggesaken midt i Kongsbergs hjerte. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags