Kongsberglista og universiteter

Av
DEL

LeserbrevKongsberglista, og spesielt Kjell Gunnar Hoff, har fått så hatten passer i det siste. Eller, kanskje den ikke passer så godt likevel? La oss se.

Kongsberg har en rekke ting å være stolt av. Vi kan starte med Sølvverket som satte Kongsberg på kartet for ca. 400 år siden, og de fleste vet å fremheve den attraksjonen som Sølvverket med gruvetog og vannrenner etc. er.

Sølvbyen ble vi kjent som og det kan brukes uten blygsel.

Da Sølvverket stoppet opp rundt 1800, ble Kongsberg Våpenfabrikk startet. Det er få, om noen, bedrifter i Norge som har utviklet så mange høyteknologiske produkter og systemer. Kongsberg Gruppen og dens produkter er verdenskjente. Andre spinoff-bedrifter, som GKN, FMC, Dresser-Rand og andre er alle sammen verdensledende. Og dette lar oss bruke betegnelsen Teknologibyen uten at vi behøver å skjemmes ett sekund.

For åtti-nitti år siden startet skieventyret for alvor. Kongsberg ble på kort tid verdenskjent for hoppsporten. I mellomkrigstiden og de første åra etter siste krig, var det knapt noen skiinteresserte i verden som ikke kjente navnet Ruud og Kongsberg. Og fremdeles leverer vi skiløpere i verdensklasse, i hopp, skibrett, skiskyting. Og vi kan bruke Skibyen som betegnelse uten å skjemmes ett sekund.

I Kongsberg har vi et museum midt i byen, Bergverksmusèet. Og dette musèet omfatter historien om Sølvverket, Kongsberg Våpenfabrikks bedriftsmuseum og Skimusèet.

Alle er områder vi har grunn til å være stolte over.

For ca. 60 år siden fikk kommunen en gave fra en utvandret nordmann, og Tinius Olsens Yrkesskole ble opprettet. Den ble etter hvert også til en ingeniørskole, og på slutten av 60-tallet en ingeniørhøyskole. Denne ble etter hvert en del av en høyskolestruktur som het HIBU, og etter masse om og men, ble Universitetet i Sør-Norge opprettet. En paraplyorganisasjon for i alt 8 tidligere høyskoler, som alle ble underavdelinger av dette universitetet. Kongsberg har den nest minste avdelingen. Og den holder til i en firkantet malplassert betongblokk midt inne i en 350 år gammel bebyggelse og deler plass med tre kinoer, et musikkteater, bibliotek, andre skoler og en rekke kommunale kontorer. Og det er så trangt at det må leies kontorer andre steder for administrasjonen. Avdelingen er en filial uten rektor eller dekan.

Har noen hørt om universitetsbyene Bø, Rauland, Grimstad, Notodden eller Borre?

Når jeg hører ordet universitetsby, tenker jeg først og fremst på byer som Trondheim, Uppsala, Oxford og Cambridge, hvor universitetene er dominerende som arbeidsgiver og med en stor studentbefolkning. Sett i forhold til disse stedene, blir det å kalle Kongsberg en universitetsby vel pretensiøst. Og hvem er det som i sin turistreklame ville tørre invitere til omvisning på Universitetet i Kongsberg?

Hva er så betegnelser vi kan bruke om byen vår?

Sølvbyen Kongsberg? Ja.

Teknologibyen Kongsberg? Ja.

Skibyen Kongsberg? Ja.

Universitetsbyen Kongsberg? Nei.

Det er noe som her i Kongsberg på dialekt heter magamål. Det må gå an å utvise magamål uten å bli beskyldt for å snakke Kongsberg ned. Kongsberglista har stått i spissen for å få en byantikvar. Vi fremmet forslag om ansettelse av en person for å sette Kongsbergs næringsliv og særpreg til skue for allmennheten utenfor byen. Vi som startet i Kongsberglista hadde vel knapt vist denne interessen for å gjøre Kongsberg til en bedre by å bo i for innbyggerne hvis vi hadde som mål å snakke Kongsberg ned?

Det er helt legitimt å være politisk uenige. Men det går likevel an å være anstendige i sin argumentasjon, selv om vi nærmer oss en valgkamp.

Angrepet fra Lps redaktør på Kjell Gunnar Hoff er et angrep på alle oss i Kongsberglista, hva vi står for og har utrettet, og, ikke minst, DE SOM VALGTE OSS. Men det er en til dels annen skål. Den skal jeg ta opp litt senere i en annen artikkel. Om ikke annet så for å plassere hatten der den passer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags