Norge i vinden - Energipolitikk for fremtiden!

Av
DEL
Vi trenger en massiv satsing på energieffektivisering og ny fornybar energi i Norge. Formålet er å bidra til store klimagasskutt både hjemme og i utlandet, og til å fremskynde en teknologiutvikling av global betydning.

Leserbrev 

Norge må bli helt fossilfritt så raskt som mulig, samtidig som vi bidrar til raskere omstilling i Europas energiforbruk gjennom eksport av fornybar kraft og utvikling av ny teknologi. En slik satsing vil også skape et stort antall nye arbeidsplasser for utviklere, kraftindustri, og leverandørindustri – arbeidsplasser for fremtiden basert på kompetansen vi har i oljesektoren.

Per i dag er Norge en netto eksportør av fornybar kraft, men samtidig er vi en av verdens aller største eksportører av fossil energi. Selv om strømproduksjonen i hovedsak er fornybar, er også Norge er fremdeles en storforbruker av fossil energi, blant annet i industri og transportsektoren.

Den beste løsningen for å frigjøre mer ren energi for å erstatte fossilt er storstilt sparing av energi. Derfor er det bra at man etter fem år har besluttet at energieffektiviseringsdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Norge har hatt ulike mål for energisparing tidligere, men disse har verken vært styrende for politikken eller blitt kommunisert tydelig. Samtidig har vi et stort potensial som i dag ikke tas ut fordi vi har hatt Europas laveste strømpris i en årrekke.

Miljøpartiet De Grønne foreslår en dobling av norsk fornybar kraftproduksjon innen 2030 – hvor hovedsatsingen skal være vindkraft til havs. En rekke vindkraftprosjekter på land er allerede i ferd med å bli realisert, og NVE har anslått at 25 TWh ny vindkraft kan bli bygd i Norge innen 2030. Bransjen selv mener dette anslaget er for høyt. Vi ønsker derfor kun en begrenset bygging av ytterligere vindkraft på land, særlig der det innebærer store og irreversible naturinngrep. Det kan også forsinke det neste store energieventyret for Norge, vindkraft til havs, hvor mange av disse konfliktene unngås.

De grønne foreslår derfor:

1. Øke Norges fornybarandel til 90 % innen 2030. Dette skal være Norges bidrag til at EU som helhet når målet om 32 % fornybarandel i 2030, og til at EU-målet kan skjerpes.

2. Igangsette storstilt satsing på vindkraft til havs på norsk sokkel, med mål om minst 100 TWh årlig produksjon innen 2030. Som del av dette ønsker vi å få på plass en «leterefusjonsordning» for havvindsprosjekter etter modell fra oljeindustrien.

3. Ved utbygging av vindkraft til havs skal det settes særskilt fokus på å ivareta miljøet og naturmangfoldet i havet. Fiskebestander, trekkruter for sjøpattedyr og sjøfugler og andre miljøhensyn skal ivaretas, og vindmølleparker ses i sammenheng med verneområder for fisk.

4. Styrke Norges satsing på kraftproduksjon basert på solceller og annen teknologi som geotermisk- og bølgekraft med mål om 15 TWh total produksjon.

5. Opprettholde og styrke Stortingets mål (fra 2016) om energisparing i bygg, med mål om en besparelse på 13 TWh i norsk bygningsmasse (fra 83 TWh energiforbruk totalt i 2016, til 70 TWh i 2030) og ta i bruk nye virkemidler for å nå målet.

6. Arbeid med å gi nye vindkraftkonsesjoner på land må stilles i bero fram til nasjonal ramme er vedtatt, og gitte konsesjoner som ikke er påbegynt må bortfalle når de går ut.

7. Fremtidige vindkraftkonsesjoner på land i Norge bør primært forbeholdes områder med eksisterende inngrep og infrastruktur, og skal ikke redusere områder med urørt preg eller andre viktige natur- og friluftslivsverdier. All utbygging skal skje skånsomt og med lokal involvering.

8. Kreve og utrede tiltak for å sikre en sosial profil i energipolitikken. Befolkningen i Norge må sikres et nødvendig grunnforbruk til en forutsigbar og overkommelig pris.

Sigve Brouwer

Miljøpartiet De Grønne

Kongsberg

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags