8. mars er her igjen

Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det er synd at det i 2017 fortsatt må være en dag der kvinner må mase om ting som lik lønn for likt arbeid, skriver Vilde I. H. Håvardsrud.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.8. mars er her og det vil på ny bli paroler, innlegg og debatt om spørsmål som i all hovedsak gjelder det kvinnelige kjønn. Problemet her er ikke det faktum at vi må ta opp dette år etter år etter år uten at det blir ordnet helt opp i. Nei, problemet er at det mannlige kjønn fortsatt ikke er en stor nok del av disse spørsmålene, for det er ikke noe som kun gjelder det ene kjønn. Alt gjelder oss alle som medlemmer av denne eksklusive klubben «menneskerasen».

Det er synd at det i 2017 fortsatt må være en dag der kvinner må mase om ting som lik lønn for likt arbeid. Norge er et land hvor jeg føler jeg kan uttrykke meg som kvinne på nesten alle måter, bortsett fra seksuelt uten å få et eller annet stempel.

For er det en ting som er tabu så er det hvor overseksualisert samfunnet vårt er, selv om det fortsatt er enormt lite opplyst på hva som er nytelse og trygge seksuelle opplevelser. For det kan hjelpe samfunnet i stedet for å skape usikre unge som tar rumpeimplantater og lager krenkende russesanger om sex med mindreårige.

Vi trenger en opplysning av hva det vil si å være gode mennesker, smarte mennesker som lever i harmoni med hverandre. Som tar vare på og setter pris på ulikhetene i kjønnene og ikke skaper små bokser med merkelapper på, for hva som er rett og galt når det kommer til hvordan mennesker bør uttrykke seg.

Vi må noen ganger rope dobbelt så høyt for samme mengde oppmerksomhet og da blir vi fort vekk stemplet som oppmerksomhetssyke og meggete.

Kvinner er underrepresentert i store avgjørelser, i høye stillinger, i politikken og generelt i samfunnsdebatten. Vi må noen ganger rope dobbelt så høyt for samme mengde oppmerksomhet og da blir vi fort vekk stemplet som oppmerksomhetssyke og meggete. Menn derimot har disse mulighetene men er dessverre overrepresentert i kriminalitet, får ofte dårligere skoleresultater på VGS og har mye høyere terskel for å si fra om f.eks. psykiske problemer. Er det riktig?

 Tjener det noen av kjønnene at et kjønn blir konstant holdt på en armlengdes avstand fra hvordan samfunnet utvikler seg og det andre ikke får muligheten til å vise de følelsene som finnes i alle mennesker?

Selvsagt ikke, det er en grunn til at kvinner og menn er vidt forskjellige men samtidig så like. Grunnen er at vi skal utfylle hverandre, vi skal hjelpe hverandre og spille på lag for en optimal verden som både har den maskuline drivkraften og den feminine medfølelsen. Et samfunn i balanse med mennesker i balanse.

I respekt og harmoni der ingen er over og alle er med, konkurransen om hvem som er best, smartest, penest, sterkest eller rettere sagt mektigst blir overflødige i et slikt samfunn. Uansett hvilket kjønn du vil identifisere deg med. Handling med hjerte og hodet, kardemommeloven og ikkevoldsprinsipper (både fysiske og psykiske) bør legges til grunn for debattene som kommer rundt den 8. mars. Vi får ikke til et bedre samfunn ved å splitte oss i kategoriene kvinne og mann, det er prøvd i noen årtusener nå uten hell. Det er på tide med en ny vri der vi hører på hverandre, lærer og setter pris på våre forskjeller uten alle merkelappene.
 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.