La oss passe bedre på kulturarven vår i gruveåsen

"...gjort som del av godkjent utbygging" (Arkivsaksnr:2019/6250/9))

"...gjort som del av godkjent utbygging" (Arkivsaksnr:2019/6250/9)) Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det har er en gåte hvorfor kommunen har villet tillate bygging i dette kulturområdet. Det ligger i dag opp mot 100 nye fritidsboliger i det som tidligere var skogkledd kulturlandskap etter gruvedrift siden 1624. Dette et ikke et positivt tilskudd til miljøet rundt byen.

Disse hyttene kunne ligget i Trysil eller Hemsedal og er et helt vanlig kommersielt prosjekt i det unike kulturmiljøet som alle i byen har eierskap til, uten at andre enn utbyggerne får noe tilbake. Nå skal politikerne avgjøre hvordan gamle vedtak skal justeres. Fire av fem kjente kulturminner i utbyggingsområdet er skadet eller ødelagt. Ei løkke blir det femte kulturminnet. Disse ødeleggelsene skreiv jeg om i et leserinnlegg i Lp 30.07.2020. Alle som mener noe om dette, bør ta kontakt med kommunen, få tilsendt sakspapirer eller gå inn på nettsidene, sende inn et høringsnotat og stille krav. Høringsfrist er 31.08.2020.

Kongsberg Nærings og turistutvikling ønsker å bytte om på «grønne områder» og utbyggingsområder for å bygge flere hytter i Funkelia. Jeg foreslår disse endringer:

1. Grav fram berghalden og myra ved Knoffemyrveien. Gjør «massedepotet» om til nyttig veifyll og dropp de seks hyttene.

2. Bevar det fine utsiktspunktet på haugen nordøst for der Gamle Korsvei krysser den nye grusveien.

I leserinnlegget beskrev jeg en bestemt skade som allerede hadde skjedd: Opp fra hyttene lengst i syd hadde det «laget seg» en vei over et steingjerde og opp til den eneste stien som korrekt bærer navnet «Bergmannsstien». Herfra er det nok høyde til etter hvert å lage hytteveier til åsene på hver side.

1. Politikerne bør flytte hyttene fra det skyggefulle området langs Knoffemyrveien og opp til disse to åsene. Det mangler ikke på hyttetomter i randsonen, bare en tar tida til hjelp. På sikt planlegges utbygging helt til Svartåsvann, så utbygger kan jo ta dette som en begynnelse.

2. Det kan bygges hytter på åsen syd for Gamle korsvei. Den åsen er vel avsatt til rekreasjon for hyttefolkene. Men her er det snakk om hvem som bør prioriteres denne gangen, hyttefolk eller oss fastbonde.

Utbygger har planer for to fremtidige utbygginger.

I området Kongsgruvedammen, Haredøddammene og Korset med Kongens gruves pukkverk skal det bli løyper med kryssinger av Korsveien. Sydover planlegges det veier, hyttefelt og løypetraseer i spennende geologiske forkastninger (med drusrom), helt til Svartåsvann. Bergmannsstien er allerede skadet rett nord for eksisterende hyttefelt. Flere skader vil det bli av kryssende veier og løypetraseer. Vi må ikke få en reprise på saksbehandlingen nedenfor Knoffemyrveien.

Andre kommuner satser mye på «Sølvveien». Et begrep som få i Kongsberg har tenkt kan bli en fremtidig inntektskilde. Sett med «kongsbergøyne» burde Sølvveien være: Paradisbakkene i Lier, Drammen by, Smedbrua, Bomstua, Kongsberg by med Smeltehytta, Samuel gruves pukkverk med kjempestor afterhaug, steinbruddet, den ødelagte steinbrua, Bagerovnsklev skjerp med berghald, Korset med Kongens gruves pukkverks rennesystem, dammer og ruiner og Funngruva.

Fra Smeltehytta ved Lågen og opp til Funngruva, langs siste del av Sølvveien bør det ligge an til gode inntekter ved å tilby guidede fotturer. Mye kan fortelles underveis. Nå er opp til politikerne hvor mange ødelagte kulturminner som vil bli del av guidens historiefortelling. Hvis vi sammenligner oss med Blåfarveverket og Røros har vi fordeler. Våre guider har gåavstand fra smeltehytta til gruvefeltet. Sølvveien som salgsvare bør brukes også av Kongsberg kommune.

Kan vi lære noe av saksbehandlingen?

Alle skadene vi nå ser i og ved Gamle Korsvei kunne ikke ha skjedd uten omfattende kvalitetssvikt, på mange nivåer. Det startet i 2003 ved at en arkeolog fra Buskerud fylkeskommune ut fra uklare grenser med dårlige kart i svarte skauen uten lokal bistand, skulle kartlegge kulturminnene. Resultatet ble at arkeologen kun fant et steinbrudd og ei gammel løkke. Steinbrua, berghalden og et lite skjerp ble oversett.

I et notat fra Saksbehandler med vedlegg som ble utlevert under et møte i UMU 27.06.2007, sak64/07, Arkivsak:07/376-27 framgår det at det i saksframlegget hadde stått at berghalden lå utenfor planområdet. Til tross for at verken fylkesarkeologen eller Bergverksmuseet nevner berghalden i sine rapporter, står det i notatet at «Skjerp/berghalder var også tema ved behandling av opprinnelig plan (283R)».Jeg tror ikke dette er riktig. Det står også at: «Det er ingen kjente steinbrudd i området …»

Generelt må vi stille noen kvalitetskrav:

Kulturminnene i og omkring et utbyggingsområde kartlegges, verdisettes, innmåles og registreres i offentlig database for kulturminner. Saksframlegg må inneholde utskrift fra databasen, så politikerne får et best mulig beslutningsgrunnlag. Fylkesmyndigheter, kommunen, utbygger, entreprenører og lokale historielag må ha gode rutiner for kontroll, reaksjoner, samarbeid og kommunikasjon. Det må være klare regler for hvordan en fører av anleggsmaskin skal forholde seg ved funn av noe som kan vær et kulturminne, være seg innenfor eller utenfor reguleringsområde. Kulturminner må straks merkes.

Etter snart tyve års skyggetilværelse, synes jeg det er på tide at berghalden får den plass den fortjener.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags