Mat, jordbruk og bærekraft

Per Håvard Kleven

Per Håvard Kleven Foto:

Av
DEL

LeserbrevLandbruket påvirker utslippet av klimagasser. Den nyeste rapporten fra FNs klimapanel viser at 23% av alt menneskeskapt utslipp kommer fra jordbruk, skogbruk og avskoging (og andre aktiviteter under overskriften «arealbruksendringer»). Det betyr at vi ikke kommer til å nå målene om reduksjoner i utslippene uten å gjøre endringer i måten menneskene forvalter landområdene.

De viktigste tiltakene er å stanse avskogingen i Amazonasregnskogen og annen ur- og regnskog og å redusere matsvinn. I tillegg må landbruket videreføre innsatsen med å redusere utslipp og avrenning.

For å sikre bærekraft må vi her i landet passe godt på jorda som er egnet for dyrking, dvs drive et mer aktivt jordvern. Det er viktig bl.a. for å ha god beredskap for situasjoner hvor vi ikke kan importere mat slik vi gjør i dag. I Norge må vi også redusere matsvinnet. Og hvis og når befolkningen begynner kaste mindre mat, spise mindre kjøtt eller i det hele tatt spise mindre (rapporten fra FN sier at vi spiser for mye), da, og først da, må produksjonsvolumet av kjøtt, egg og melk tilpasses for å unngå å bygge opp uhensiktsmessig store lagre.

Følgende fakta er sentrale når politiske beslutninger fattes mht mat og bærekraft:
- Norge eksporterer mat (hovedsakelig sjømat) for dobbelt så stor verdi som matimporten
- Vi eksporterer kunstgjødsel for ca dobbelt så stor verdi som importen av kraftfôr
- 90% av jordbruksproduksjonen i Norge går til dyrefôr, hovedsakelig fordi vårt klima egner seg mindre for matproduksjon med tilstrekkelig jevn kvalitet

Av dette følger det at det er noen ting vi ikke skal gjøre:
- Vi skal ikke bli mer proteksjonistiske. Norge tjener mer på åpen verdenshandel enn de fleste land, og vi må ikke spille hasard med eksportinntektene ved å legge ytterligere begrensninger på importen.
- Høyre mener at problemet angripes i feil ende dersom man vil redusere dyrehold og fôrproduksjon for å endre forbruksmønsteret. Vi skal derimot fortsette å være flinke til å tilpasse produksjonen når etterspørselen måtte bli mindre.
- Beredskap mot internasjonal usikkerhet er heller ikke noe godt argument for å redusere produksjonen av dyrefôr og kjøtt, egg og melk. Dersom uro i verden gjør det vanskelig å importere mat slik at vi blir nødt til å gå over til å produsere en større andel korn og grønnsaker til konsum i stedet for dyrefôr, så gjør vi selvsagt endringer. Siden dette blir mindre effektivt (målt i produksjonsverdi) har det lite for seg å gjøre en slik overgang nå, det gjør vi når vi må. Men beredskap i form av størst mulig jordbruksareal, det må opprettholdes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags