Rice in a plastic-bucket

Ragnhild Håkonsen

Ragnhild Håkonsen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Har man mat og vann ligger forholdene godt til rette for et fredelig samfunn. Der barna kan gå til skolen hver dag, isteden for å måtte rømme fra vold og terror, skriver Ragnhild Håkonsen.

DEL

LeserbrevTakk til Nils Molin for innlegget «Hvis jeg var staten», i papiravisa fredag 03.03. Jeg håper tankene hans deles av mange, spesielt våre ledende politikere og industritopper. Dette er framtida for den delen av industrien som nå primært lever av våpenproduksjon.

«En forutsetning for stabile samfunn og fred er tilgang til mat og vann», sa direktøren for det ledende forskningsinstituttet ICARDA under sitt norgesbesøk nylig. Han har arbeidet i 30 år med landbruk og bærekraftig matproduksjon i Midtøsten, Afrika og Asia, og veit hva han snakker om. Det er jo også ganske elementært. Mat og vann er primærbehov. Hvorfor har ikke alle mennesker tilgang til det? Hvorfor er det hungersnød i Afrika nå igjen? Hvorfor sulter 800 millioner mennesker i 2017?

Enda en gang er ungene «på det innerste hakket», som Tomm Kristiansen sa i en reportasje. Han mente innerst på målebåndet de fikk rundt armen av hjelpearbeiderne. Det røde, innerste merket på målebåndet som lyste mot TV-seerne, festa rundt en slapp og utmagra barnearm. Hungersnød kommer ikke over natta, det er katastrofer som vi veit om lenge før målebåndet rundt småbarns arm står på det innerste, røde hakket, der døden banker på døra. «We dont need rice in a plastic bucket», sa en av de sultrammede i Sør-Sudan, «we need security, and our children into school». Verdens ledere veit dette, og har visst det lenge, men gjør ikke det de veit at vi må gjøre. Det er «the knowing-doing-gap» igjen.

Har man mat og vann ligger forholdene godt til rette for et fredelig samfunn. Der barna kan gå til skolen hver dag, isteden for å måtte rømme fra vold og terror.  De viktigste grunnene til at folk knytter seg til voldelige grupper er arbeidsledighet og manglende muligheter for ungdommen, sier Utviklingsfondet. Vold kan forebygges ved å skape arbeidsmuligheter innen matproduksjon og videreforedling av landbruksprodukter. Matsikkerhet trues også av klimaendringer. Det er allerede flere klimaflyktninger enn de som flykter fra krig og konflikt. Hvis industrien vår vil bidra til fred i verden er det her vi må sette inn støtet. Det å legge forholdene til rette så folk kan bli selvforsynte med mat og vann er den beste kampen mot terror. Det gir både utdanningsmuligheter, arbeidsplasser, mindre fattigdom, fred og stabilitet. Og færre mennesker på flukt mot Europa.

Mat, vann, utdanning, sikkerhet. Det er dette verden trenger vår hjelp til. Ikke enda flere våpen, de gir ikke fred, bare ny krig.

Så enkelt og så selvfølgelig. Mat, vann, utdanning, sikkerhet. Det er dette verden trenger vår hjelp til. Ikke enda flere våpen, de gir ikke fred, bare ny krig.  Økt satsing på klimatilpassa landbruk med løsninger som er bærekraftige for jorda. Det er dette vi i framtida må bruke ressursene og kompetansen vår til. Det er hjelp til selvhjelp, for å forebygge terror, og noe vi skylder et kontinent som har vært utpint av vesten ved kolonisering, slavehandel og apartheid gjennom flere hundreår. Klimakrisa er også vestens ansvar, ved vårt høye forbruk gjennom lang tid. FN har bærekraftsmålene og ambisjonene klare. 120 løsninger på 15 mulighetsområder, det skal oppfylles innen 2030.  Vi klarer det hvis vi vil, men har ikke en dag å miste.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags