Matsikkerhet og bærekraft i et endret klima

Øyvind Solum og Sigve Brouwer oppfordrer til nytenkning og samarbeid for å skape et bærekraftig og klimasmart samfunn. Landbruk og selvforsyning bør stå sentralt både nasjonalt og lokaltt.

Øyvind Solum og Sigve Brouwer oppfordrer til nytenkning og samarbeid for å skape et bærekraftig og klimasmart samfunn. Landbruk og selvforsyning bør stå sentralt både nasjonalt og lokaltt. Foto:

Av
DEL

LeserbrevEn av Viken-regionens aller største utfordringer i kommende fylkestingsperiode er å lage et mer klimasmart og bærekraftig samfunn. Mat, dyrehold og landbruk er en del av dette.

En ting er at alle sektorer, inkludert landbruket, bør bidra til å kutte i utslipp. Vi må derfor se på bilbruk, fly, cruise, bygg, tekstilindustrien og alle sider av vår livsstil og forbruk. Det er ikke én sektor som i seg selv representerer hovedproblemet. I stedet må vi sektor for sektor se på små og store bidrag til å skape et mer bærekraftig samfunn.

Vi må også omstille oss til verden som uansett i økende grad er preget av klimaendringer og store miljøutfordringer, noe som gjør matproduksjonen mer usikker. Vi kan ikke for all fremtid regne med at vi kan basere oss på å importere all mat vi ønsker. Med en voksende klimakrise globalt, kan mange land få behov for å prioritere mat til egen befolkning. Som ett av flere grep må derfor staten ta ansvar for å bygge opp beredskapslagre for korn og fôr, både for økt matberedskap og for å øke tryggheten for norske bønder. Fylkeskommunene bør også ta større ansvar og ha en aktiv rolle når det gjelder klimatilpasningstiltak, matsikkerhet og beslektet beredskap, og bidra som bindeledd mellom stat, kommune og øvrige aktører. For å lykkes er det rett og slett nødvendig å tenke på tvers av både sektorer og myndighetsnivåer. MDG vil derfor løfte ulike sider av disse problemstillingene både nasjonalt og i kommuner og fylkesting.

FNs naturpanel har dokumentert at arealødeleggelser utgjør en dramatisk trussel mot verdens naturmangfold. Bare 4% av verdens pattedyr er i dag ville. De øvrige består av mennesker (36%) og dyr vi aler opp for å spise (60%). Rundt 30% av fuglene er ville, mens 70% er fjærfe. Et skifte fra et kosthold basert på kjøtt, til et basert på vegetabilske varer ville beslaglegge bare rundt en fjerdedel av arealet. Mange tar nok ikke inn over seg hvor store arealer som går med til dyre- og fôrproduksjon, og tilhørende vannforbruk.

Miljøpartiet De Grønne mener vi bør øke selvforsyningsgraden betydelig. Vi må ta ansvar for egen matproduksjon over hele landet. Vi må fase ut importen av korn og soya til fôrprodukter og sikte mot norske og bærekraftige fôrressurser i all matproduksjon. Vi må redusere kjøttforbruket til det Norge kan produsere på innenlands fôr. Byer bør lage en plan for å fremme urban matproduksjon. Vi trenger en revitalisering av kjøkkenhagetradisjonen. Kommunene må legge til rette for parsell- og skolehager og mer moderne former for lokal matproduksjon. Vi må så langt det er mulig unngå bruk av plante- og insektgift. Også på andre måter må vi skape insektvennlige kommuner, som jo er avgjørende både for matproduksjonen og for annet naturmangfold.

Vi møter mange krevende dilemmaer når vi snakker om mat, og matproduksjonen må tilpasses lokale forhold. Her vil bare noe av dette kommenteres. Fabrikkproduksjon av kjøtt, med dyr som knapt ser dagslys er ikke et moderne samfunn verdig. Vi bør heller ikke være avhengig av importert fôr. Vi må derfor redusere kjøttforbruket til det vi kan produsere på innenlandsk og mest mulig lokalt fôr. Så er det også utfordringer med beitedyr, ut over at også mange av dem i stor grad lever på kraftfôr, noe som gjør bildet komplisert. Skal vi lykkes med et bærekraftig dyrehold og samfunn generelt bør kjøttforbruket ned.

Så er det de som mener at beitedyr ikke er forenlig med økte bestander av rovdyr. Det stemmer ikke når vi ser Norge under ett, selv om det kan være riktig lokalt eller regionalt. Tap av beitedyr til rovdyr har vært synkende de siste årene. Gjerding, rovdyrsoner og andre tiltak virker, og bør videreføres og forsterkes. Det er ikke rovdyr som har vært den største begrensningen for beitenæringen, hvis vi ser Norge under ett. Hovedutfordringen er at man ikke får solgt kjøttet, så mye hoper seg opp og blir dumpet til underpris. Det er for lave priser, og støtteordningene premierer ikke i tilstrekkelig grad de som ønsker å drive mer bærekraftig og rovdyrvennlig – og beitedyrvennlig. Her kan det gjøres mye, og min mening er at beitenæringen har interesse av å støtte opp en utvikling hvor rovdyr aksepteres. Det kan bidra til å forsterke folks oppfatning av at dette er en bærekraftig næring, noe som kan bidra til høyere priser, mer salg og dermed at flere kan drive med dette i områder det ligger til rette for det.

Generelt bør vi være villige til å tenke nytt på mange felt. Det å skape mer bærekraftige næringer, og særlig innen landbruket, er grunnleggende for hele samfunnet. Det kan det være lett å glemme når folk flest har vent seg til at alt kan kjøpes i nærmeste butikk, og at det skal være greit å bare tenke på seg selv, siden samfunnet tar seg av resten. Dette er holdninger som ikke står seg i lengden, men det krever lederskap å endre retning mot noe som skal kunne stå seg for fremtiden. Klarer vi ikke å skape er mer robust, klimasmart og bærekraftige samfunn, så kan vi også sparke bena under neste generasjons mulighet for frihet, velferd og trygghet. Det kan vi ikke risikere.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags