Miljøpartiet De Grønne støtter "Opprop for systemendring!"

Av
DEL

LeserbrevLivsgrunnlaget er truet. Vi trenger et nytt økonomisk system som kan gi oss et godt liv uten å
øke forbruket av energi og materielle ressurser. Arbeidet med de nødvendige endringene må
begynne umiddelbart!

Forskningen er entydig, vi er i ferd med å undergrave vårt eksistensgrunnlag. Arter og viktige
naturområder utryddes i raskt tempo, fiskebestander overbeskattes, matjord ødelegges og
råstoffkilder tømmes. Samtidig hoper det seg opp avfallsstoffer og fremmedstoffer i naturen,
som plast i havet og drivhusgasser i atmosfæren.

Teknologien kan ikke redde oss. Resirkulering, energisparing og effektivisering er utmerket,
men hjelper ikke så lenge det totale forbruket av energi og råstoffer stiger sammen med en
økning av avfalls- og fremmedstoffer i naturen.

Mens vi bruker opp naturens bufferkapasitet, lever mange politikere i illusjonen om at alt kan
fortsette nesten som før. Vi skremmes av at dagens politikk kun dreier seg om å flikke på det
samme systemet som styrer oss mot stupet - løsninger som kun gjør at vi utsetter den
påkrevde kursendringen! Koronakrisen har imidlertid avdekket mange problematiske sider
ved vårt økonomiske system. Vi har nå en gyllen anledning til å velge en ny retning for
samfunnet, framfor å returnere til "normalen".

Det finnes fortsatt millioner av mennesker i verden som ikke får tilfredsstilt sine
grunnleggende behov. En rettferdig fordeling vil derfor innebære en betraktelig reduksjon i
vårt forbruk av energi og materielle ressurser. Vi mener at en slik reduksjon kan gi økt
livskvalitet. Nå er vi fanget i et system der selv de som “lykkes” ikke finner lykken. Barn og
unge, voksne og gamle lider alle under prestasjonspress, konkurranse og manglende
tilstedeværelse. En ny utviklingsmodell vil bli et frigjøringsprosjekt og en vei til et mer
meningsfullt liv.

Behovet for arbeidsplasser er det vanligste argumentet for fortsatt økonomisk vekst. Om det
er slik at økonomisk vekst undergraver miljøet, samtidig som folk er avhengig av denne
veksten for å ha jobber, er vi fanget i en destruktiv felle. Koronakrisen har eksponert denne
svakheten ved vårt økonomiske system til det fulle. I et samfunn vil det til enhver tid være
nok av nødvendige arbeidsoppgaver. Det vi trenger er et bedre system for å sørge for at alle
får dekket sine grunnleggende behov.

Vi kan ikke lenger basere oss på profittmaksimering som drivkraft i økonomien. Et nytt
system må drives av kunnskap, skaperglede og samarbeid. Det økonomiske systemet er skapt
av mennesker, samfunnsstrukturene også. Derfor kan de forandres av oss.

Mange forskere og miljøaktivister har stilt krav om systemendring. Til nå har disse blitt ansett
som naive og virkelighetsfjerne utopister. Men det som virkelig er naivt er å fortsette som før.
Så la oss ta demokratiet i bruk til det det var ment for – å utforme et samfunn som vi, naturen
og fremtiden kan leve med. En systemendring som utfordrer vekstparadigmet vil virke
truende for mange av dagens rike og mektige. Endring er likevel nødvendig, og ikke minst
mulig.

Vi som har signert dette oppropet krever at valget i 2021 må bli et valg med konkrete
tiltak for systemendring!

Å endre systemet er ikke lett, og ingen har alle svarene. Derfor er det nødvendig at alle
politiske grupperinger, sivilsamfunnsorganisasjoner og andre engasjerte myldrer i gang en
idé-dugnad om hva som må gjøres.

Media må oppdage og gi stort rom for denne prosessen. Systemendring krever både
langtidsplanlegging, debatt og kompromisser - men nettopp derfor haster det med å komme i
gang! Vi kan ikke ha enda et stortingsvalg uten at disse temaene settes øverst på dagsorden.
Aksjonsgruppen består av:
Tone Smith
Arne Øgaard
Ole-Jacob Christensen
Stig Braathen
Undertegnet av Steinar Winther Christensen på vegne av Besteforeldrenes Klimaaksjon,
Kjersti Hoff på vegne av Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Nina Ossavy på vegne av
Concerned Artists Norway, Julie Rødje på vegne av Spire, Hege Skarrud på vegne av Attac
Norge, Carlo Aall (professor), Kathrine Aspaas (journalist/økonom), Rasmus E. Benestad
(forsker), Tor A. Benjaminsen (professor), Anne Bregnballe (førsteamansuensis), Ingvild
Burkey (forfatter), Werner Christie (tidl. helseminister), Sigvart Dagsland (sanger/musiker),
Laila Riksaasen Dahl (biskop emeritus), Erik Dammann (forfatter), Anders Dunker (skribent),
Inge Eidsvåg (forfatter/lektor), Rune Eraker (fotograf), Thomas Hylland Eriksen (professor),
Freddy Fjellheim (forfatter), Einar Flaa (musiker), Kari Gåsvatn (journalist), Silje (Bendik)
Halstensen (artist), Asgeir Helgestad (naturfotograf), Vigdis Hjorth (forfatter), Helge
Hognestad (prest), Andrea Bræin Hovig (skuespiller), Ove Jakobsen (professor), Erland
Kiøsterud (forfatter), Knut Kjeldstadli (professor emeritus), Hanne Kolstø (artist), Erling
Krogh (professor), Andrew Kroglund (skribent), Roy Krøvel (professor), Gunnar Kvåle
(professor emeritus), Marianne Leisner (landskapsarkitekt/gartner), Ketil Lund
(høyesterettsdommer emeritus), Dag Jørund Lønning (professor), Sjur Miljeteig (musiker),
Frederica Miller (arkitekt), Robert Mood (tidl. generalløytnant), Sidsel Mørck (forfatter), Iver
Neumann (professor), Siri Nilsen (sanger/musiker), Gro Nylander (lege/forfatter), Kristine
Næss (forfatter), Kjell Erik Killi Olsen (maler), Torgeir Rebolledo Pedersen
(forfatter/dramatiker), Charlotte Qvale (artist), Jørgen Randers (professor emeritus), Ibrahima
K.M. Saidy (imam), Astrid Sandvik (miljøaktivist), Cato Schiøtz (advokat), Wenche Frogn
Sellæg (tidl. justisminister), Torild Skard (psykolog/tidl. stortingsrepresentant), Linn
Stalsberg (skribent), Einar Stenseng (musiker), Erik Stenvik (veterinær/forfatter), Roger
Strand (professor), Hanne Svarstad (professor), Wera Sæther (forfatter), Ane Dahl Torp
(skuespiller), Andreas Utnem (musiker), Marthe Valle (artist), Arild Vatn (professor), Arne
Johan Vetlesen (professor), Jan Erik Vold (lyriker), Finn Wagle (biskop emeritus), Fay
Wildhagen (artist), Nina Witoszek (professor) og Marte Wulff (artist).

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags