Mindre penger rammer de som trenger det mest

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Dersom det kuttes toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, går det utover de mest sårbare innbyggerne i samfunnet. For kommunene i Viken innebærer forslaget et samlet kutt de siste årene på over 290 millioner kroner må dekkes inn på annen måte.

I forslaget til statsbudsjett for 2021 foreslås det igjen å kutte i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Toppfinansieringsordningen skal fordele kostnadene til innbyggerne med et stort behov for ulike omsorgstjenester mellom staten og kommunene. Det er personer som har psykisk utviklingshemming, rusmiddelproblemer, psykiske lidelser, demensdiagnoser eller andre former for omfattende nedsatt funksjonsevne, en gruppe som har mer enn doblet seg siden 2004.

Kuttet rammer de mest sårbare innbyggerne

Kommunene har opplevd en innstramming i denne toppfinansieringen gjennom flere år, og for kommunene betyr et nytt kutt at pengene må hentes fra et allerede stramt kommunebudsjett. Dette rammer kommunenes evne til å tilby gode tjenester til innbyggerne sine, som barnehage, skole og eldreomsorg.

At utgiftene til denne gruppen er høy, er først og fremst fordi tjenestebehovet er høyt. Pengene som brukes er nødvendig for å dekke innbyggernes grunnleggende behov. Kommunene bruker mye penger på denne ordningen, fordi innbyggerne har et dokumentert behov, og krav på omfattende tjenester.

Kommunene reagerer

Dette kuttforslaget reagerer kommuner i hele landet på. For Kongsberg sin del utgjør dette to millioner kroner i økte kostnader. På andre siden av Oslofjorden, i Skiptvet opplever de det tilsvarende. Dersom det kommer flyttende en person som har behov for tiltak som tilsvarer to millioner kroner, må Skiptvet kommune, uten forvarsel, sette inn tiltak for 1.52 millioner kroner. Staten refunderer 0.48 millioner kroner. Når staten da synes at utgiftene til ressurskrevende brukere øker mye, så er det kun en brøkdel av de økte utgiftene kommunen får.

Når regjeringen foreslår å øke kommunens egenandel ytterligere for å redusere sine utgifter, så overlates enda større utgifter til kommunen. Denne utgiften må dekkes med reduksjon på andre tjenesteområder. Kommunene har allerede insentiv til å holde kostnadene nede siden alle kostnader over 1,4 millioner kroner ikke refunderes. Et annet insentiv er at kommunene må håndtere sine brukere likt og gi like tjenestetilbud.

Pengene må tas fra et sted

KS mener det er problematisk at kommunene skal levere flere og mer omfattende tjenester på den ene siden, samtidig som staten reduserer sine forpliktelser for kostnadsdekningen på den andre. Men når denne ordningen er strammet inn nesten 300 millioner for kommunene i Viken de siste årene – så må nødvendigvis pengene tas fra et sted, og herav gå ut over tilbudet til innbyggerne.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er generelt svært presset, med en kostnadsvekst langt ut over det veksten i frie inntekter legger opp til. Vi ber derfor Stortinget om å sørge for at denne innstrammingen reverseres, slik at kommunenes mulighet til å gi gode tjenester til innbyggere med omfattende omsorgsbehov ikke svekkes. Det kan være alternativet hvis regjeringens forslag til budsjett blir stående.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken