Myr som karbonlager

Øyvind Eek-Jensen, Kongsberglista

Øyvind Eek-Jensen, Kongsberglista Foto:

Av
DEL

LeserbrevI et leserbrev i Lp 27. mai kan Senterpartiets Dag Fossen fortelle at «på Bjørkeseter i Statskog sine skoger, foregår det nå den utroligste ting i verden». Denne ‘galskapen’ består i at «i ei myr som blei grøftet med håndmakt for om lag 100 år siden, hogges all vegetasjon, dette skal så graves ned i myra. Dernest skal myra demmes opp slik at det skapes et vannspeil». «Så rike er vi blitt», sier Fossen, «at tidligere tiders slit ingen verdi har. Så liten kunnskap har vi at noen, hvem det nå er, kan leike seg med fellesskapets penger».

Nå har Lp kunnet fortelle at det er et prosjekt for såkalt rehabilitering av myr som pågår og at arbeidet ved Øksne er en del av et landsomfattende prosjekt. Lp har tidligere omtalt et større prosjekt på Vangestadmyra i Flesberg.
I senere tid har det kommet økt kunnskap og fokus på myrområder som karbonlager. Grunnen er at det lagres store mengder med organisk karbon i myrer. Tilsvarende, når et myrområde punkteres (f.eks. ved drenering), gir det utslipp av CO2 og edelgasser til atmosfæren. Myrområder er også viktige som oppvekstområder med tanke på biologisk mangfold og har dessuten en gunstig effekt som motvirker flom og tørke. Støy og sår i terrenget fra maskinarbeidet i disse prosjektene er vel også relativt beskjedene i forhold til hva vi ser ved moderne skogsdrift med snauhogst av store områder. Men slikt arbeid i hekke- og kalvingstiden er selvsagt ikke bra, uansett formål.

Det er ikke alltid at drenering av myr gir den forventede effekten med økt tilvekst av skog. At nye tiltak basert på ny kunnskap er å tråkke på folks innsats i tidligere tider, slik Fossen hevder, er vel å ta hardt i. Stortinget har bedt regjeringen komme med en forskrift om myr som karbonlager, dog med visse unntak. Koronakrisen har satt økt fokus på landets evne til selvforsyning. Det styrker landbrukets stilling i samfunnet. Men da må også norsk jord- og skogbruk må være innstilt på nødvendige endringer basert på ny kunnskap. Vi er neppe tjent med å møte nye utfordringer med ryggen først, men skal heller ikke gå hodestups inn i nye trender.

Det er ikke bare drenering av myrer for økt skogstilvekst eller for nydyrking som punkterer myrer med tilhørende utslipp av klimagasser. Kommunale utbygginger av myrområder til bolig-, forretning- og industriformål har et økende omfang. For oss lokalt i Kongsberg opplever vi nå et Toppen Industripark på Basserudåsen figurerer i riksmedier som eksempel i denne sammenheng.

Dette har fått liten oppmerksomhet lokalpolitisk i Kongsberg. Det hevdes nå at på landsbasis kan utslipp fra inngrep i myrområder utgjøre 7- 10 % av landets samlede utslipp. Det tilsvarer omtrent totalt utslipp fra landets personbilpark. I Kongsberg kommune har det i lang tid vært stort politisk fokus på redusert bilbruk og fortetting i sentrum med klimautslipp som begrunnelse. Da er kanskje tiden inne for en mer nyansert lokalpolitisk tilnærming i klimapolitikken, hvor også inngrep i myrområder og klimaavtrykk ved overdrevet fortetting og tilhørende nedbygging av grøntarealer blir en del av vurderingen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags