Noen ord om ord

Hogne Vindenes

Hogne Vindenes Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nå er vi inne i september, den sjuende måned. Og som vanlig, leiker tankene mine seg med ord og hvorfor ting heter det de heter. Etymologi kalles det, ordhistorie. September den sjuende måned, er det ikke den niende måneden? Joda, men månedsnavnet har vi fra romerne, og det betyr den sjuende måned. Septem, octo, novem, decem. For hos romerne var mars den første måneden. Ikke ulogisk, den tida da året åpner seg mot noe nytt. Men navna på fem av ukedagene har vi trygt og godt fra våre gammelnorske forfedre. Tirsdag er guden Tys dag, onsdag er Odins, Torsdag er Tors dag og fredag er Freys dag. Og det har blitt internasjonalt. Hvor mange veit at wednesday er oppkalt etter vår gamle og gode sjefsgud Odin?

Det har nok vært forsøk på å bli kvitt denne hedenskapen. I tysk har onsdag fått navnet Mittwoch (midtuke), men det har blitt med det. I islandsk har det blitt en større opprydning, ikke alle islendinger er fornøyd med det: þriđjudagur, miđvikudagur, fimmtudagur,

Ja, ord gir oss mening uten at vi nødvendigvis kjenner opphavet til ordet. Har du noen gang hatt angst? Det har jeg, og veit at det kan være vanskelig å beskrive. Noe som snører seg sammen i brystet, kanskje blir det vanskelig å puste. Denne 'trange' følelsen er opphavet til ordet angst, via sammenlignende språkvitenskap kan man anta at roten i ordet var *angh i proto indoeuropeisk. Og det er lenge siden. Betydningen var smertefullt/ubehagelig trang. Det samme ordet finner vi i tysk 'eng'. Ein enges Tal; en trang dal. Vi finner det også i fjordnavn, Geiranger blant flere. -anger betyr trang fjord.

Og har du tenkt på dette merkelige ordet 'gift'? Man kan være gift, men også være så uheldig at man blir forgiftet av gift. I tillegg betyr det engelske gift 'gave'. Forklaringen er at ordet går tilbake på det urgermanske verbet for å gi. Det verbet har jo både med å gi gift og være gift. Det er en av mange ti- avledninger i urgermansk; -ti ble tilføyd stammen av verbet, og vips så hadde man et hunkjønns-substantiv. Jada, det hender at språk fornyer seg. I tysk har man den regelen at substantiv laget av verb og endende på -t, er hunkjønnsord. Og ja, der heter de ti-Ableitungen.

Ørret er en ettertrakta fisk både hos sportsfiskere og matglade. Nynorsk 'aure' ligger nærmere det opprinnelige ordet; aurriđr. Aur-riđr, den som rir over steinbunn. Torsk fikk navnet sitt allerede i urnordisk; *þurskaR. Hvilket betyr tørrfisk, eller fisk som tørkes. Litt trist å få navnet sitt knyttet til hvordan man kan brukes som mat.

Geografiske navn er også interessante. Efteløt har med det gammelnorske ordet for svane å gjøre; alpt. Og leyti er sving. Via bøyningsformen 'elpta' Elptaleyti, svanesvingen. Lågen svinger. Og Lågen? Jo, det har rimelig nok med vann å gjøre. Gammelnorsk log (o med kvist) finner vi i ord som briskelåg. Sandsvær betyr 'der sanda forsvinner. I selve Kongsberg by har vi den ikke så fruktbare sanda, lenger ned i dalen er det marin leire som kom den gangen elva rant ut i sjøvann.

Spiser de mye grøt på Grøtjorden? Det veit jeg ikke, men navnet har ikke med grøt å gjøre, grøt går tilbake på grjót, stein. Og stein har vi mye av, og dermed navn med grøt- og grot-.

Og mens vi er inne på grøt, den vi spiser har også sammenheng med grjót . Den er laget i ei gryte, og gryte heter gryte fordi den opprinnelig ble laget av grjót.

I urgermansk har vi ordet *grautaz, og grøten vi spiser går tilbake på det ordet. Et annet ord som går tilbake på *grautaz, er det engelske ordet 'great'. Make America graut again? Tja, den som lever, får se.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags