Skogsfolk på Raudlista

Av
DEL

Leserbrev

Stortinget har vedtatt å verne 10% av det totale skogareal i Norge Det meste skal gjennomføres med et tiltak som heter "Frivillig Vern". Der skogeier avstår råderetten over skogen mot engangserstatning. Administrasjon av eiendommen overføres til statlige instanser, overvåking og rapportering utføres av frivillige entusiaster og NGO -er ( Non Governmental Organizations ).
Slike ideelle organisasjoner har lenge vært i gang med kartlegging og registrering av aktuelle områder over hele landet. Arbeidet i marken utføres på en diskret måte, uten informasjon til den enkelte som kanskje vil måtte tåle de langsiktige økonomiske følger. Således har vi eksempel på to skogeiere i Gransherad som i god tro iverksatte hogst i egen skog, men kjøperne ble rapportert av Naturvernforbundet. Framgangsmåten er mildt sagt ikke medvirkende til den samarbeidsvilje og tillit som prosjektet "Frivillig Vern" bør være basert på. Et ærligere navn ville ellers være "Frivillig Tvang". For skogeieren trenger ikke å inngå ei slik kontrakt, men skogen vil likevel bli verdiløs, for selgeren blir svartelistet av kjøpere som ikke får den nødvendige miljøsertifisering for videre salg av virket.
I Notodden er det flere områder som er registrert. Ti-tusenvis av dekar er påtenkt fredet, spesielt i de øvre deler og i tidligere Gransherad kommune. Miljøaspektet gjelder mindre lommer med angivelig truede arter. Men det er et ønske om helhet i tiltaket, og viljen til å fylle opp Stortingets 10% - vedtak.
Som ulærd innenfor faget biologi og botanikk har jeg ikke kunnskap som kan overprøve funn og registreringer. Men jeg undrer meg over alle de angivelig svært utrydningstruede og dermed raudlista artene i landet. Mange av de verneverdige flekkene ligger nær urbane strøk eller inntil elver, områder som er utnyttet og påvirket i århundrer. Dette finner vi opplysninger om ved å google ordet NARIN.
Det areal jeg selvfølgelig kjenner best av områdene innenfor Notodden er Rauva/Nisi/Kopslandåsene, et 27.000 dekar stort areal. Her er 11.000 dekar ringet inn med rødt, og en ennå større omkrets er videre tegnet inn som verneverdig. Etter en 4 - dagers befaring av en biolog.
Dette er trakter som i generasjoner har vært under menneskelig påvirkning i form av tradisjonell hogst, gruvedrift og husdyrbeiting.. Det må være lov å stille spørsmål om kanskje nettopp dette er grunnen eller medvirkende grunn til at noen av de raudlista arter har funnet veien til området. Analogt - lik gammel kultureng fra tidligere ljåslåtter og nedlagte plasser, slike er visstnok umistelige biotoper for humler og andre truede organismer og insekt.
Verden er i klimakrise, grunnet CO2 slipp og annen menneskeskapt påvirkning. Grønn skog trenger CO2 som næring og skogen er derfor vår allierte i denne kampen. Vi husker billekrigen for ca 40 år siden, da granskogen i deler av Norge var under angrep, mange granlier sto brune, smittsomme og brannfarlige som følge av epidemien. Her kan vi trygt snakke om kryssende miljøinteresser. Granskog, for bare 1500 år siden et fremmedelement i norsk natur. Nå er den mor for utrydningstrua arter. Men også et lett objekt for granbarkbilla som vil finne seg enda bedre tilrette i fremtiden under varmere klima og uskjøttet skog.
Jeg tviler ikke på at det finnes lommer i våre område som er verdt spesielle omsyn. Men jeg tror at skogeierne i Gransherad er så skjønnsomme og naturbevisste at de vil utvise forsiktighet i kjente kritiske felt, dette i lojalt samarbeide med ansvarlige fagfolk.
I dag er jeg kårkall, men som tidligere skogeier, en som gjennom 30 år etter fattig evne prøvde å etterleve den forpliktelse dette tradisjonelt medfører ovenfor både gården og samfunnets krav, så synes jeg det er sterkt og trist å måtte se at skogen blir nærmest verdiløs for fremtiden.
Det er elles fint å se at alle de berørte som jeg kjenner ikke frivillig lar seg friste av engangserstatningen. For dette er 30 sølvpenger som fort renner vekk for de fleste uten sikre objekt for reinvestering og framtidig reserve. De økonomiske følger for vedlikehold av bygningsmasse, overdragning når det gjelder gård og framtid er et kapitel for seg. Disse billige millionene en får inn er også skattefrie, uten langsiktig virkning for kommune og stat. Notodden kommune blir uten framtidig innkomst av en bærende, tradisjonell næring fra de berørte.
Påtalen er fremmet, den offisielle dommen ennå ikke kommet, men i praksis fullbyrdet og overvåket av overivrige entusiaster og NGO-er. I et demokratisk land har en rett på forsvarer når det gjelder tvangsinngrep. Men ingen fra våre organisasjoner tør stille helhjertet opp på vår side. Til det har miljøfolket for stor makt.
Det er kommunevalg i år, og dette skrives for å gjøre de kommende politikere oppmerksom på hva som er satt i gang bak ryggen på folk. Informasjonen burde ellers vært myndighetene og organisasjonenes jobb. Notodden er en stor og viktig skogkommune. Vi håper på en fortsatt levende, tradisjonell næring med ringvirkninger til industri og handel i Notodden. Menneskers liv og trivsel er også en miljøsak.

PS: Som det går fram av teksten er innlegget rettet mot Telemark. Men jeg er blitt bedt av folk som bor i Laagendalspostens nedslagsfelt om å få det inn her i avisa, for det har interesse på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags