Gå til sidens hovedinnhold

– Snart elsker vi svenskene igjen

Artikkelen er over 3 år gammel

– Du ser meg ikke på 14 dager, sa den eldre herremannen til meg for 14 dager siden.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– Du trenger ikke ringe meg heller, la han til.

Siden har det vært stille.

Ikke skulle han til Syden, ikke skulle han bort.

Det er OL. Vinter-OL.

Tiden da vi nordmenn går bananas.

Vi har gått inn i en vinnerdvale. Elsker å banke svenskene gule og blå. Og med få unntak, det gjør vi.

Smiler lett i skjegget når Kalla eller Nilsson vinner et gull, og smiler overbærende:

– Jo da. Dette fortjente de, stakkars.

Men innerst inne unner vi dem ingen ting.

– Ah, som jeg unte USA det gullet. Det fortjente de virkelig, smilte en av jentene på jobben der vi sto stimlet sammen foran TV-apparaturen og så på sprintstafetten for jentene. USA spurtslo svenskene, mens Norge karret seg inn til bronse. Sannheten er at det handlet om at svenskene ikke fikk det gullet heller.

Tyskere, amerikanere eller nederlendere, kom med dem også. Vi gruser dem alle – lett. Vi topper enhver medaljestatistikk du måtte kunne klare å finne.

Her på jobben blir enhver som har tippet under 13–14 gull gjort narr av.

«Er're mulig, liksom».

Vi har droppet hverdagslivet, går ikke ut om vi ikke må og på jobben handler det meste om å få tiden til å gå mellom øvelsene.

Vi sitter der i godstolen, enser ikke omverden og han Trump får nå bare drive på. Vi har viktigere ting fore.

Kostholdet er tilpasset forholdene. Har vi flaks rekker vi å koke noen pølsepinner eller å slenge en porsjon Joikakaker i mikroen. Men i hovedsak går det i chips, cola og en og annen pils for å feire seieren (som det jo er mange av). Body mass index, får være body mass index. Det er vinter-OL bare hvert fjerde år.

Men intet tre vokser til himmelen. Det er skyer i horisonten.

Det går mot slutten.

Snart vil snøhvite kvinner og menn igjen dukke opp i gatene. Vandrende rundt som hentet ut fra Michael Jacksons videosensasjon «Thriller». Vi dukker opp på jobb og hjørner som levende døde, med et fårete gullglis rundt munnen.

Så kommer vakuumet.

Vår eldre herremann vil brekke seg opp av skinnsofaen, forsøke å få knær og rygg til å fungere i en normal gange igjen. Han vil subbe rundt på parketten i stua, kikke tomt rundt seg. Se ut av vinduet og oppdaget at det jammen har kommet mye snø i februar.

Vi snakker om bakrus. Hangover big time, liksom. Livet er tomt. Hvem skal vinne nå? Hvem skal vi elske å slå nå?

Meningen med livet?

Det vil faktisk gå så langt at vi snart elsker svenskene igjen.

Vi kommer igjen til å kaste oss i bilen på jakt etter snop, snus og billig bacon. Vi kommer til å ta turen til Nordbysenteret, Göteborg og Stockholm. Plutselig er ABBA, Carola, Ikea og Volvo helt greit igjen. Så ille kan det gå.

MEN:

«Folkens jeg kommer med nyheter – jeg må be om absolutt stillhet»:

Det er håp i hengende snøre. Vi kan skimte et nytt liv i det fjerne.

Vi nærmer oss Champions League-finalen og 10. mars ruller Eliteserien i gang igjen.

Og torsdag 14. juni kommer nærmere dag for dag. Da kommer en ny vår. Da vår eldre herremann og vi andre forsvinner inn i dvalen sin igjen.

Fotball-VM er redningen.

Takk og pris!

PS: Vi er jo ikke der. Så hvem skal du holde med: Dansken, svensken eller islendingen? Nok en gang må vi unne noen andre noe. Akkurat det blir litt tøft.

Kommentarer til denne saken