Arbeid til alle er jobb nummer en.

LAila Gustavsen

LAila Gustavsen Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevJeg er barn av to industriarbeidere. Jeg husker med gru krisen på 80-tallet da renten var skyhøy og nedleggingstrusselen lå over industrien. Selv om jeg var unge, forsto jeg at det var alvor. Heldigvis er det vanlig å krite på butikken, tenkte jeg. Slik sitter familier også i dag. Mange mister jobben. 

Etter finanskrisen hadde vi Europas laveste ledighet. Det var Arbeiderpartiets viktigste mål. Nå har vi den høyeste ledigheten på 20 år. Nedbemanningen i FMC vil bety at snart jobber ca. 1.800 færre i Teknologiparken enn i 2013. Spørsmålet er hva vi gjør for å skape nye arbeidsplasser?

Norsk olje- og gassproduksjon vil være viktig for næringslivet i mange år framover. Arbeiderpartiet har fremmet forslag som ville styrke leverandørindustrien i krisetider. Samtidig er norsk økonomi inne i en langsiktig omstilling. Olje- og gassnæringens sterke kunnskapsmiljøer gir et godt grunnlag for å utvikle eksisterende og ny industri.

En forutsetning for utviklingen av oljeindustrien har vært at staten har hatt en aktiv rolle i samspill med private investorer. Den erfaringen må vi ta med oss videre. Vi trenger en stat som stiller opp i nedgangstider og som stiller med risikokapital for store og langsiktige industriprogrammer. Som beholder sitt eierskap i statlige selskaper og som styrker industriens muligheter til forskning og utvikling.

En medlemsundersøkelse (2014) iblant Teknas medlemmer i leverandørindustrien viser at førti prosent mente at bedriften de jobber i har teknologi som kunne vært benyttet i andre bransjer og i nye markeder. Bare 13 prosent av de spurte mente at bedriftene faktisk kom til å bruke dette potensialet. Overføringen av kunnskap må derfor systematiseres og styrkes. Et målrettet program for dette, sammen med toppindustrisenter vil styrke mulighetene for nye høyteknologiske arbeidsplasser. Det må vi få på plass.

Gründere lykkes best der knoppskytingen skjer rundt store miljøer der industri, forskning og akademia samarbeider. Etableringen av Kongsberg Ferrotech er et eksempel på dette. Lykkes de kan det bety 30–50 nye arbeidsplasser her på Kongsberg. Det trenger vi.

På 90-tallet ble det inntektspolitiske samarbeidet en nøkkel for å komme opp fra hengemyra. Trepartsamarbeidet er svært viktig for omstillingsevnen. Jeg husker godt Olav Volldal i et møte i departementet under finanskrisen. Ikke i noe annet land sa han opplevde Kongsberg Automotive noe slikt. Det at politikere, bedriftsledere og tillitsvalgte setter seg ned rundt samme bord for å skreddersy nye tiltak for omstilling, er et fortrinn. Et lokalt eksempel er utbyggingen av Arsenalet. Gjennom Team Kongsberg fikk vi til både omregulering lokalt og garantier fra staten. I etterkant har vi gjennom dyktige ansatte og Team Norge fått flydelproduksjon hit. Slik må vi fortsatt jobbe. Arbeidsplasser kommer ikke deisende ned av seg selv. Det krever aktiv handling fra oss alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags