Paradoks for helse- og omsorgspolitikken

Av
DEL

LeserbrevHelse og omsorg er avhengig av godt egnede virkemidler for å kunne ivareta ansvaret for at alle innbyggere kan få individuelt forsvarlige helsetjenester. Omsorgsbyggene, deres egnethet, attraktivitet og sammenhengen i økonomiske ordninger som husleie, kommunal bostøtte og innlån, er avgjørende virkemidler. Hva har imidlertid skjedd, de siste år, når kommunen planlegger og tilrettelegger for helse og omsorg? Paradokset er at det ikke er helse og omsorg, faglig og politisk, som synes å være anerkjent og respektert som den som må ha «plassen i førersetet» for de beslutninger som fattes.
Det har vært og er tydeligvis fortsatt en formidabel og «utmattende» kamp som må utkjempes for «å bli hørt».

KKE i samarbeid med Tomteselskapet: Kommunen besluttet utbygging på Edvardsløkka. Her var det de eiendomsfaglige vurderinger og hensyn som ble satt i førersetet for innstillingen. «Billige» tomtekostnader og «makeskifteavtale» kan imidlertid komme til å koste dyrt, driftsmessig, for helse og omsorg om innbyggerne ikke ønsker å flytte til tilbudet. Om tilbudet kun blir for dem som bor i området eller ikke har annet valg. Ved tomme omsorgsboliger er det dessuten helse og omsorg som må betale husleien, kalt «tomgangsleie», til Kongsberg kommunale eiendom KF (KKE).

Kultur og velferd: Ordningen med kommunal bostøtte var, og burde fortsatt være, et supplement til den statlige bostøtten der denne svikter. Administrasjon av ordningen ble overført til Kultur og velferd pr. 01.07.17. Ordningen med kommunal bostøtte besto av en sikringsbestemmelse mht. levekostnader slik at absolutt alle, uavhengig av husleie og pensjon/inntekt, skal kunne flytte til en omsorgsbolig av helsemessige årsaker. Viktigheten med ordningen som virkemiddel for helse og omsorg ble ikke omtalt i saksframlegget til behandling i utvalg for Kultur og velferd (UKO). Kongsberg kommunestyre besluttet, 10.01.2018, å avvikle ordningen. Det ble henvist til mulighet til å søke NAV. NAVs ordning med økonomisk sosialhjelp til boutgifter er å anse som en midlertidig ordning for vanskeligstilte på boligmarkedet. Eldre og andre som, av helsemessige årsaker, har behov for å bo i en omsorgsbolig er ikke å anse som å tilhøre denne målgruppen.

Formannskapet: Formannskapet vedtok 29. januar å avvikle ordningen med innlån i kommunale omsorgsboliger. Saken går nå til kommunestyret. Det framgår i saken at det for behandlingen og innstillingen vektlegges ordningens grense mot næringsvirksomhet, kommunens overordnede økonomiske prinsipp og forretningsmessige boligpolitikk. Det fremgår ikke i saken at innlånsordningen er et sentralt virkemiddel for helse og omsorg som gjør omsorgsbolig attraktiv og personøkonomisk egnet for de aller fleste beboere. Ordningen er basert på beboers selvbestemmelse og valgfrihet i forhold til innlån/«innskudd» og månedlig husleie. Ordningen har dessuten innpasset en sosial profil som sammen med ordningen med kommunal bostøtte ivaretar at absolutt alle, uavhengig av pensjon/personøkonomi, kan flytte til en omsorgsbolig av helsemessige årsaker. Det synes merkelig at kommunen vil avvikle ordninger som er fremtidsrettet. Ordningene er premisser for å lykkes med utbyggingsprogrammet (ny modell) for helse og omsorg til år 2040


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags