Innlån – en finansieringsordning for omsorgsboliger

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Jeg hadde ikke tenkt å komme med flere meninger om innlånsordningen, enn det andre og jeg allerede har kommet med. Så ble det en ny situasjon der negative utsagn fra saksframlegget til kommunestyrets behandling 12. februar, gjentas i leserbrev. Dette bør ikke stå uimotsagt.

Finansieringsordning: Først og fremst må det pekes på at innlånsordningen for omsorgsboliger, i prinsippet, er en finansieringsordning for bolig. Denne kan kommunen benytte og den er hjemlet i Husleieloven.

Innlånsordningen kan, forenklet, beskrives som følger: I husleie for omsorgsboliger er det flere elementer. Kapitalelementet består av nedbetaling av lånet med avdrag og renter dvs. kostnaden for boligen. De andre elementene er, i hovedsak, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Om det tas utgangspunkt i en omsorgsbolig der det maksimale innlånet er kr 1,5 millioner og beboer går inn med dette maksimale innlånet på kr. 1,5 millioner, så «fullfinansierer» beboeren i prinsippet boligen, dvs. betaler hele lånet. Den månedlige husleien blir da kun fellesutgifter til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), anslag kr 4 000,- pr. måned. Det pekes i saken på utfordringer med tilstrekkelig til vedlikehold. Det må være opp til eier å sikre at midler til verdibevarende vedlikehold er riktig i beregningen av FDV-kostnaden. Er det ikke innlån i en omsorgsbolig med kapitalkostnad på netto

kr 1,5 millioner, så er husleien inkl. FDV-kostnaden anslagsvis beregnet til å være kr 12 000,- pr. mnd. Går beboer inn med delvis innlån, alternativt kr 350 000,-, 500 000, 1 million, så reduseres kapitalelementet (avdrag og renter, lånekostnad) i husleien tilsvarende. F eks med kr 750 000,- i innlån er den månedlige husleien, i dette eksemplet, beregnet til kr 8 000,-, implisitt FDV-kostnaden på kr 4 000,-.

Det følger av en finansieringsordning at kommunens administrasjon av ordningen naturligvis bør innebære at netto låneopptak for omsorgsboligen reduseres tilsvarende innlån. Bankene er garantert behjelpelig med praktisk håndtering for å ivareta variasjonene mht. avsluttede leieforhold der innlånet utbetales/betales tilbake og nye innlån fra nye beboer. Det beskrives i saken og i leserbrev at alt innlån står på en kommunal bankkonto. Det er uforståelig. I et 16-årig perspektiv har det blitt noen millioner inntjening på dette. Likeledes kan det selvsagt bli rot om innlån beregnes i forhold til markedsleie og ikke boligens netto kapitalkostnad. Netto kapitalkostnad betyr i realiteten «selvkost», at brutto byggekostnad er fratrukket det statlige investeringstilskudd og momskompensasjon.

Å relatere innlånsordningen til bankinnskudd og avkastning, er en stor digresjon.

Negative utsagn: Jeg tillater meg altså å komme med noen kommentarer til de negative utsagn og betegnelser av innlånsordningen og dets brukere som framkommer i saksframlegget og i et leserbrev. Dette da jeg er usikker på om noen andre vil tilbakevise eller bare «tie de i hjel». Fordi det dreier seg om offentlige kommunikasjon som er godt kjent for folk bør de ikke stå uimotsagt, da noen kan komme til å ta de for «sannheter». Det snakkes om: «urettferdig», «favorisering», «lønnsomhet», «pengeplassering», «fortjeneste», «spekulering» og «sammenligning med bankinnskudd», «formuende» og «rabatt på husleien». Rett skal imidlertid være rett. I saksframlegget framkommer det også to positivt vinklede setninger: «For enkelte vil følelsen av å eie egen bolig være viktig, selv om de ikke formelt er eiere av boligen. Leieboer vil i enkelte tilfelle føle et større eierskap ved mulighet til å putte penger inn i en innlånsordning». Til tross for disse positive vurderingene, er det grunn til å være undrende til de negative og urimelige betegnelsene? Det er usikkert hva som er reelle begrunnelser eller om det bør anses som mangel på saklig argumentasjon.

Fakta i saken er at 91,6 % av beboere i Kongsbergs omsorgsboliger med innlåns- eller innskuddsordning har gått inn med dette. Det må derfor stilles et stort spørsmål ved en argumentasjon og begrunnelse for avvikling fordi 8,4 % av beboerne omfattes av ordningens sosiale profil med «avdragsfritak». Minste- og maksinnlån i ordningen er dertil i sammenlignbar størrelsesorden som innskudd og andel fellesgjeld som betales ned i husleien i hundretusenvis av borettslagsleiligheter i Norge. Samt at flere og flere borettslag har tilbud om individuell nedbetaling av andel fellesgjeld (IN-ordning). Denne er, i prinsippet, sammenlignbar med innlånsordningen. De negative påstander og betegnelser faller dermed på sin egen urimelighet.

Terskel for tildeling av oppholdstilbud: Det er en behovsprøvd terskel for å tildeles omsorgsbolig, «opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorg». Etter helse og omsorgstjenesteloven §3-2 a. For at alle, uavhengig av økonomiske forhold, skal kunne ta imot tilbud må kommunen legge til rette med egnede virkemidler. Økonomisk spekulasjon er et ikke-tema, i en alvorlig og utfordrende livssituasjon som flytting og opphold i et omsorgstilbud. Om urettferdighet er et tema, så bør en se til ordningen med oppholdsbetaling i sykehjem der beboer betaler høyst ulikt for samme tilbud og med 75/85% av pensjon/inntekt. Fremtidens innbyggere/brukere vil neppe godta en slik forutsetning sammen med manglende selvbestemmelse, som f.eks. flyttesaken på Skavangertun, og institusjonalisering i sykehjem. Kommunen må derfor legge til rette med fremtidsrettede tilbud.

Eldre og boligformue: Mange, de fleste, eldre har boligformue og har i hele sitt liv vært i et eierforhold. Boligutviklingen i Norge fra etterkrigstiden har vært og er et eiersamfunn. Det er betenkelig om politikken vil innebære at man ved flytting til omsorgsbolig skal begynne å måtte betale en relativt formidabel høy husleie for så å ha lite eller ikke noe igjen til livsopphold. Eller må benytte boligformue til løpende levekostnader. Ved innflytting til omsorgsbolig, av helsemessige årsaker, er det dertil et valg for mange hvor mye av boligformuen som ønskes avgitt som forskudd på arv og hvor mye den eldre selv vil benytte for å ha et liv uten bekymringer for husleie og levekostnader. Å kunne «ta med»/flytte boligformue fra tidligere bolig/hjem til nytt hjem/omsorgsbolig er, erfaringsmessig, en ønsket situasjon for de fleste. All erfaring tilsier at det oppleves som en stor trygghet å fortsatt ha formue knyttet til bolig, i en omsorgsbolig. Slik saken fremstår kan gjennomgang av ordningen innebære egnede justeringer, men det vil være en svær lite bruker-, beboer- og innbyggervennlig politikk å avvikle den. Sammen med ny modell for omsorgsplass, en gjeninnføring av ordningen med kommunal bostøtte og egnet modell for husleie, vil innlånsordningen være fremtidsrettet politikk for Kongsberg kommune. Dette vil sikre at absolutt alle, uavhengig av husleie og pensjon, vil kunne flytte til en omsorgsbolig når det er helsemessig behov for det. Ordningene fremstår dertil som attraktive og fremtidsrettede foregangsordninger i kommune-Norge.

Vi lever ikke for å bo, vi bor for å leve.
Det viktige med hvordan vi bor er hvordan det lar oss leve,
hvordan det påvirker dag etter dag som legger seg til våre liv.

Kommunestyret skal behandle saken onsdag.

Kommunestyret skal behandle saken onsdag. Foto:


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags