Pandemiens ukjente helter

Av
DEL

LeserbrevDenne uken åpner skolene igjen for alle klassetrinn. Hjemme hos oss sender vi en 5.- klassing på skolen, 3.-klassingen begynte allerede for et par uker siden. At dette vil heve produktiviteten for to foreldre med hjemmekontor som er fulltidsansatte i Kongsberg-industrien er det ingen tvil om. Men etter to måneder med hjemmeundervisning er det viktigste vi sitter igjen med hvor godt dette har fungert – ikke hvor problematisk det har vært.

Gjenåpningen kommer raskt på skolevesenet, som etter hvert har blitt vant med en hjemmeskolehverdag. Likevel snur de seg rundt og gjør seg klar til en ny og litt mer komplisert hverdag enn før skolene stengte. Dette er imponerende, men det er ingenting i forhold til da skolene stengte torsdag 12. mars. Vi var nok mange foreldre som så for oss dagevis eller ukesvis med halvhjertede forsøk på å stable på bena en elendig teknisk løsning. Slik ble det ikke.

Samme dag som regjeringen stengte skolene fikk vi melding fra rektor om at de trengte en dag på planlegging av hjemmeundervisningen. Dagen etter ble planen for første skoledag med hjemmeundervisning lagt ut. Mandag uken etter var det noen mindre tekniske problemer, men etter dette har systemet fungert. IT-tjenesten strakk seg langt med umiddelbar feilretting. Men suksessen i vår kommune skyldes nok i stor grad at samtlige barn allerede hadde en operativ teknologiplattform med både personlige enheter og applikasjoner de er vant til å bruke.

Mest imponerte likevel lærerne. Mine egne barn går på Madsebakken skole, og deres lærerkorps varierer mye både i alder og teknisk kompetanse. Disse lærerne begynte umiddelbart å tilpasse læreplanen til den nye hverdagen. Etter en planleggingsdag og en helg fungerte opplegget teknisk, og var lett å forstå for både barn og voksne. Hjemme hos oss har vi derfor klart oss med litt støtte rundt skolestart hver dag og en liten kontroll-runde og gjennomgang etter endt skoledag. Resten av skoledagen, som varer fra 0830 til ca. kl. 13, har barna stort sett klart seg selv i dialog med sine respektive lærere som alltid har vært tilgjengelig, og alltid veldig positive.

I ettertid får vi se hvor god læringseffekten egentlig har vært. Min opplevelse er at den uvurderlige innsatsen til skolen har reddet norske barn fra å tape læring de ikke makter å ta igjen. Land som er sterkt rammet av pandemien har fått testet sitt helsevesen til det ytterste, og hele verden feirer naturlig nok helsearbeidernes innsats. Men for Norge har lærernes innsats til nå kanskje vært det aller viktigste bidrag til å redusere de negative konsekvensene av den pågående pandemien på samfunnet vårt – på lang sikt gjennom å sikre læring for neste generasjon, og på kort sikt gjennom et uvurderlig bidrag for å sikre aktivitetsnivået til næringslivet i denne unike historiske perioden med hjemmekontor og hjemmeskole i kombinasjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags