Partssamarbeidet i koronaens tid – en suksessformel?

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Den norske modellen» med trepartsamarbeidet beskrives ofte som en bærebjelke i velferdssamfunnet vårt. Ett velorganisert arbeidsliv der myndigheter, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner samarbeider har vist seg å være vellykket. I hovedavtaler på flere tariffområdet finner vi hvordan arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden skal jobbe sammen for å sikre gode tjenester til brukerne. Samarbeidet, gjennom tillitsvalgtordninger, beskrives som avgjørende for et godt resultat når omstillinger skal gjennomføre.

Våren 2020 fikk vi sett dette samarbeidet i praksis. Ledere og ansatte, i både privat og offentlig sektor, kastet seg rundt og tilpasset seg en helt ny hverdag. For våre medlemmer, ansatte i barnehager, skoler og støttesystemene, medførte pandemien store endringer. Først fra hjemmekontor og med nettundervisning og nettmøter, så til møter med barn og elever igjen, under strenge smittevernforskrifter. Smittevernrådene fra myndighetene endret seg underveis og det ble mange omstillinger på kort tid. Ledere, lærere og barnehagelærere opplevde søkelyset på seg under koronakrisen, hovedsakelig av den positive sorten. Hva kan vi ta med videre fra dette? Har vi funnet noen suksessformler?

I mange virksomheter fungerte partssamarbeidet godt før koronapandemien. Mange ledere ser viktigheten av trepartssamarbeidet og involvering av tillitsvalgte. De ser på tillitsvalgte som en viktig medspiller. Vår erfaring er at disse arbeidsplassene nytte godt av dette samarbeidet inn i koronasituasjonen. Det var hektiske dager og netter, både for ledere og ansatte, og mange har signalisert at det var godt å ha hverandre å støtte seg på. Gode løsninger i en spesiell situasjon kom på plass. Vi fikk flere tilbakemeldinger om at tillitsvalgte opplevde økt grad av involvering, også på arbeidsplasser der partssamarbeidet til vanlig ikke har vært like sterkt. Det vi så var at mange ledere forankret avgjørelsene som ble tatt i reelle situasjonsbeskrivelse. Det er lettere å få til en omstilling med de ansatte i ryggen. Samtidig opplevde mange virksomheter der partssamarbeidet ikke fungerer til vanlig pandemien som ekstra utfordrende. Flere av våre tillitsvalgte opplevde å bli satt helt på sidelinja, i en hverdag med hjemmekontor hadde man ikke lenger de små møteplassene som sikret en minimal grad av involvering.

Til tross for at det finnes mange bestemmelser som omtaler samarbeid og medbestemmelse på arbeidsplassen, viser erfaringer at lover og regler alene ikke er nok for å lykkes med et godt samarbeid. Gode samarbeidsforhold partene imellom avhenger også av god kommunikasjon, gjensidig respekt, tillit og gode relasjoner. Tilbakemeldingene under koronapandemien viser at de stedene som lyktes best, er der hvor samarbeidskulturen «sitter i veggene». Godt samarbeid mellom ansatte og ledelse skaper tillit og trygghet, og man føler seg mer verdsatt. Vi tror at dette samarbeidet er en av grunnene til at så mange av våre barnehager og skoler har kommet gjennom koronakrisen på en verdig og god måte.

I en tid med økende press på barnehager og skoler, tillitsvalgte og ledere, er det ekstra viktig med samarbeid og felles forståelse av lov- og avtaleverk. At dette arbeidet vektlegges, kan være avgjørende for å klare nødvendig omstilling i tiden fremover. Korona-perioden har vært en omstilling i seg selv, og den har ført til en nasjonal dugnad for å holde de viktigste delene av samfunnshjulene i gang. I idretten vektlegger man at de individuelle ferdighetene skal henge sammen med kollektiv samhandling. De som får til dette, er også de klubbene som lykkes best. Innenfor barnehage og skoler snakker man ofte om hvor dyktig akkurat den læreren eller lederen er. Koronakrisen har imidlertid vist, nok en gang, at det er den kollektive samhandlinga som er viktigst; det å gjøre sitt beste for at fellesskapet skal lykkes. Å legge til rette for godt samspill, er noe av det viktigste vi gjør for å bidra til god trivsel, mye mestring, bedre læring og et godt arbeidsmiljø. Selvsagt vil det være både viktig og motiverende med individuelt handlingsrom og selvrealisering, men likevel er det ingen tvil om at godt partssamarbeid og gode medbestemmelsesplattformer skaper flere muligheter for å lykkes både faglig og miljømessig. Flere undersøkelser viser at godt samarbeid mellom ledelse og de ansatte er en viktig faktor for godt arbeidsmiljø. Vi vil jo alle være med å bestemme over egne liv, og vi vil føle at vi er på en arbeidsplass der «min stemme» blir lyttet til.

Ledere og tillitsvalgte skal samarbeide om barnehagens og skolens kollektive læringsprosesser. Det er viktig å huske på at vi ikke er motparter, men at vi skal jobbe sammen mot et felles mål. Godt partssamarbeid er ikke noe en får, det er noe man skaper sammen. Det er ofte ute på arbeidsplassene de viktigste beslutningene tas, og disse skal være tuftet på drøftinger med de ansatte. Involvering fremfor informering er vesentlig for å skape gode prosesser. Måten de ansatte blir involvert på er avgjørende for styringens legitimitet og kvaliteten på endringsprosesser, utviklingsarbeid og informasjonsflyt. Derfor er partssamarbeidet så viktig i norsk arbeidsliv og selvsagt innenfor barnehager, skoler og støttesystemer.

Nå når vi er i gang med nytt barnehage- og skoleår, vet vi at mange ledere og ansatte er spente. Vi står fortsatt i en krevende situasjon som vi ikke vet hvor beveger seg. Vårt håp er at koronapandemien har bekreftet viktigheten av partssamarbeidet og gitt noen en ny pekepinn, gode rutiner og relasjoner som man sammen bygger videre på. Vi håper at flere ledere og tillitsvalgte i økt grad vil se på dette som viktig, et samarbeid som baserer på tillit og gjensidig forståelse av de ulike rollene. Vi er ikke motparter, vi skal jobbe sammen mot felles mål.

Vi er sterkest sammen!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags