På høy tid med kylling

GULT: Kyllinger og gult, er liksom påsken i et eggeskall.

GULT: Kyllinger og gult, er liksom påsken i et eggeskall. Foto:

Det er påske. En høytid som lusker rundt i datolandskapet fra år til år, tilsynelatende uten mål og mening. Hvorfor er det sånn? Og hvorfor er det så innmari mange kyllinger omkring, akkurat nå?

DEL

MeningerPåsken har alltid vært en religiøs greie. Våren, solen og gule kyllinger, har vært feiret siden lenge før Kristus, selv om mye har blitt hengt på Jesus de siste par tusen årene.

Ifølge Bøkenes Bok, handler påsken om dagene da ting gikk skikkelig skeis for Jesus. Det er en ganske nitriste saker: Korsfestet, død, begravet. Riktignok handler det også om gjenoppstandelse, men de bildene man gjerne blir sittende med er nitriste - og bør strengt tatt merkes med aldersgrense.

Er det ikke litt mer trivelig å forholde seg til søte gule kyllinger da?

Gult

Det er nok noen geistlige som river seg i skjegget, men nordboere flest later ikke til å ha noe i mot å samles omkring kyllinger istedenfor bilder av død og lidelse.

Det er utvilsomt litt mer koselig.

Nå lyser muntre, gule kyllinger opp i ellers så trauste butikkhyller. Det fins nesten ikke en godtepose uten kyllinger på. Det er kyllinger på sjokoladene, på dasspapiret, i ukebladene og på servietter.

Om man ser på form og farge, er det ikke så merkelig at appelsinen har slått seg opp som påskefrukt.

Sol

Kyllingen og gulfargen som symboler, er en etterlevning fra hedenske ritualer som eksisterte lenge før den bibelske påsken ble skapt.

Easter (engelsk for påske) kommer av navnet på sol- og fruktbarhetsgudinnen Eastre, Ostarta, Ishtar eller Asjera, alt etter hvor i verden du befinner deg. Over store deler av planeten uttales det nesten likt.

I norrøn mytologi heter denne gudinneskikkelsen Frøya – men nordmenn skal jo alltid være så sære. Litt pussig er det også at det norske ordet påske - stammer fra hebraiske pesach, og viser til en eldgammel jødisk høytid.

SYMBOL: Kyllingen symboliserer våren.

SYMBOL: Kyllingen symboliserer våren. Foto:

Kyllinger

Uansett navn, vårens ankomst har alltid vært feiret.

I en lang og kald vinter der det var begrenset med varme innomhus, og fuglene knep klokelig igjen. Men omkring påsketider, begynte ting å skje. Det er nok en av grunnene til at kyllingen gjennom tidene har konkurrert hardt med død-mann-på-kors som påskesymbol.

Kyllingen som påskefenomen står noe sterkere på den nordlige halvkule enn sørpå, hvor de sverger mer til egget.

Uansett handler det om sol, gjenfødelse og håp om gode avlinger.

Les også: Hva kom først? Påsken eller egget?

LITE KOS: Den blødende kroppen til Jesus, spikret opp med nagler på et trekors. Kirken har gjennom historien satset på sterke bilder hva påsken angår. Ikke mye kos og kyllinger der i gården.

LITE KOS: Den blødende kroppen til Jesus, spikret opp med nagler på et trekors. Kirken har gjennom historien satset på sterke bilder hva påsken angår. Ikke mye kos og kyllinger der i gården. Foto:

 

Menneskeskapt

Påsken handler, rent personlig, mest om fridager. Men ettersom jeg sliter med medfødt datodysleksi, kommer den hvert år som en overraskelse.

Hva som får påsken til å foregå sent, eller tidlig på året, har for meg vært helt uforståelig. Det er noe surrete med hele greia. Inkonsekvent, lissom.

Jula, for eksempel, er vedtatt. 24. desember = julaften. Lett å forholde seg til. Påsken derimot, lusker rundt som en vinglete gul kylling i kalenderne fra år til år. Om man ikke kjenner historien, virker det nesten som om overjordiske krefter har noe med saken å gjøre.

Greia er at påsken er menneskeskapt.

Skal vi til sakens kjerne, må vi til Tyrkia og spole tilbake til kirkemøtet i Nikea i 325.  Her samlet keiser Konstantin en mengde geistlige som kjeglet om Gud og Jesus, og tolkning av ordlyd i trosspørsmål.

Politikk

En av diskusjonene dette året, handlet om når påsken skulle feires.

Et standardiseringsprosjekt, med andre ord. For skal man feire noe som det ryker litt av, er det jo et poeng at flere gjør det sammen.

Det var ikke så rent lite politikk når påsken skulle utformes. Konstantin var nyfrelst, og han så at det kunne være greit å komme til enighet om en del detaljer med sine trosfeller fra fjern og nær.

Som kjent kan man fort gå på en smell dersom man skal krangle om religion.

Påsketradisjoner er så mangt:

Debatt

Det som ble debattert i Nikea-møtet, er fascinerende i seg selv. Mye handlet om månen. Tidsforståelsen den gang, var i stor grad knyttet til månefasene. Men det er jo litt teit å skape en felles kalender for alle basert på dette, siden månen ser forskjellig ut alt etter hvor på planeten du bor.

I Midtøsten holdt de kristne seg til den jødiske påskemodellen, der påsken var lagt til den fjortende dag i måneden nisan. Fast dato, og rimelig enkelt – i utgangspunktet. Men det som kan krangles om i religioner – blir gjerne kranglet om.

I Alexandria og Roma brukte de astrologi. Vårjevndøgn var utgangspunktet. De syns den jødiske kalenderen var vrien. Den jødiske påskedatoen kunne falle på hvilken som helst dag - og ikke på søndag, slik keiseren ville det.

Og dessuten var det også et politisk poeng å ikke feire sammen med jødene. Nei, det skulle tatt seg ut.

Keiserlig ordre

Men enige ble de ikke i Nikea. Etter hvert skar keiseren gjennom, og da turte prestene ikke annet enn å jatte med.

Biskopen i Alexandria ble satt til å regne ut når det skulle feires påske. 21. mars ble omsider utpekt som det offisielle vårjevndøgn i datidens julianske kalender. Selv om det strengt tatt ikke stemmer­ med stjernehimmelen.

Første påskedag ble da første søndag etter første fullmåne på eller etter 21. mars. Dette kalles påskeformelen.

Senere gikk de ortodokse kristne sin egen vei og sverger den dag i dag til en annen formel. Noe er det alltid....

Uansett om du feirer med selvpisking, bot og bønn  –  eller om du pynter med påskekyllinger og fråtser i marsipan og egg, ønskes du herved en riktig god påske!

Husk solkrem! 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags