Hvor vanskelig kan det være …

Av
DEL

LeserbrevHvor vanskelig kan det være å levere et nøkkelknippe på politistasjonen i Kongsberg?

Under en skitur i julehelgen på besøk i Kongsberg valgte jeg å ta bena fatt på vei ned fra Sachsen. Helt nederst i Kemnerløypa fant jeg et stort nøkkelknippe midt i den provisoriske traséen. Vel hjemme i sofakroken ringte jeg politiet og etter diverse valg på den automatiske telefonsvareren fikk jeg snakke med sentralbordet og ble satt over til Operasjonssentralen.

Jeg fortalte hva saken gjaldt og avtalte at jeg skulle levere nøklene på politistasjonen på Kongsberg på nyttårsaften, men jeg måtte huske å ringe på forhånd slik at det var noen til stede som kunne ta imot.

Klokka 11 på nyttårsaften formiddag ringte jeg politiet for å varsle min ankomst. Etter telefonsvarer med fire valg fikk jeg igjen snakke med sentralbordet og etter hvert Operasjonssentralen på nytt. Jeg presenterte meg, sa jeg kom fra Kongsberg og skulle levere et nøkkelknippe. Politiet lurte på om jeg stod utenfor, men jeg forklarte at jeg hadde fått beskjed om å ringe på forhånd og at jeg kom om 20 minutter.

Da jeg endelig kom frem til Dyrmyrgata, var døra lukket og låst. Jeg fant en ringeklokke. Den forsøkte jeg først en gang – forsiktig, deretter en gang til, men ingenting skjedde. Jeg lurte på om det var noen finurligheter jeg hadde misforstått. Jeg forsøkte da å ringe telefonnummeret som var slått opp på skiltet ved siden av ringeklokka. Dette nummeret viste seg ikke å være i bruk, så igjen ringte jeg politiets hovednummer med de fire valg, og igjen fikk jeg snakke med sentralbordet som satte meg over til Operasjonsenheten. Igjen fortalte jeg at jeg skulle levere nøkler og hadde en avtale om dette. Politimannen i andre enden virket litt uforstående til det hele og lurte på om jeg var på oppdrag. Og hvor befant jeg meg egentlig? Jeg sa at jeg stod i Dyrmyrgata. Politimannen i andre enden ble enda mer forvirret for denne adressen fantes ikke i Tønsberg.

Akkurat da gikk døra opp og en hyggelig tjenestemann kom ut. Politimannen i døra fortalte at han hadde sett at jeg stod ute i gaten. Jeg utbrøt forbauset at jeg hadde da vitterlig ringt to ganger på ringeklokka. “Denne ringeklokka går til Tønsberg, den, skjønner du,” forklarte politimannen oppgitt. “Det har vært så mange omorganiseringer her i det siste og ingen informerer oss om hva som skjer.” Uansett fikk jeg endelig levert nøkkelknippet. På vei hjem tenkte jeg: “stakkars kongsbergensere som har en politistasjon som egentlig står i Tønsberg”.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags