FORMUESKATTEN MÅ FJERNES PÅ GRUNN AV DE RIKE

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I Norge må vi skape mange nye og lønnsomme arbeidsplasser over de kommende år. Det kreves for å bevare og helst styrke vår velferd og samfunnets velstand. Opp mot 50.000 lønnsomme arbeidsplasser har forsvunnet siden 2013 i oljeindustrien alene. Og mange vil bli borte i nær framtid, som følge av digitalisering, automatisering, effektivisering og ytterligere internasjonalisering.

Gitt vårt høye lønnsnivå og våre gode velferdsordninger må nye arbeidsplasser baseres på høy kompetanse, som en forutsetning for internasjonal konkurransekraft. Slike arbeidsplasser er ofte svært kapitalkrevende. Etablering av nye arbeidsplasser forutsetter altså tilgang på kapital. I andre land er kilden for slik kapital nesten utelukkende det private kapitalmarkedet. Ikke i noe annet sammenlignbart land stilles det til rådighet for næringsinvesteringer så lite privat kapital som i Norge.

De som disponerer slik kapital som behøves for næringsinvesteringer, omtales her i landet som «de rike». De plasserer stort sett sin kapital i eiendom. Reell sats for formueskatt er der så lav at den kan unngås helt ved å doble investeringen og lånefinansiere halvparten. I næringsvirksomhet er derimot beregninsgrunnlaget 100% av faktisk verdi («netto aktivaverdi» for dem som er spesielt interessert), slik at det er umulig å «gire» seg bort fra denne skatten.

For at bedriftsetablerere og –eiere skal kunne finne tilgang til nødvendig finansiering av nødvendig vekst, vil det ha stor betydning at formueskatten fjernes eller i det minste reduseres kraftig for kapital i næringsvirksomhet (enda et fagbegrep for dem som er interessert; «arbeidende kapital»). Det er en forutsetning for at private kapitaleiere skal velge å styre sin kapital fra eiendom og over til næringsvirksomhet.

Jeg har også to andre argumenter mot formueskatt. Det ene er at denne skatten rammer så fullstendig urimelig. Jeg etablerte selv en bedrift som vokste opp mot 100 ansatte, og jeg beholdt inntil slutten av 2015 eieransvaret. For dette ble jeg straffet med en «bot» på kr 2.000 pr uke. Dette er så urimelig at folk flest ikke tror på meg når jeg forteller det. Vanlig reaksjon er at «selv om man er bedriftseier, må man betale skatt av penger man har tjent». Ja, det må man, av lønn, utbytte og av eventuell aksjegevinst. Men helt i tillegg blir de som har etablert næringsvirksomhet, straffet med en skatt som ikke har noen som helst sammenheng med hva man tjener.

Det siste argumentet jeg vil nevne, er forskjellsbehandlingen mellom norske og utenlandske eiere av næringsvirksomhet i Norge. Norske eiere må betale formueskatt, de utenlandske ikke. Selv har jeg ikke noe imot at vi har et stort innslag av utenlandsk eierskap, men i vanskelige perioden kan det for mange virksomheter få betydning hvor eierkontrollen ligger. Bedriften jeg nevnte ovenfor, som jeg etablerte, ledet og var hovedeier av i 14 år, er nå 100% svenskeiet. Jeg selv er strålende fornøyd med løsningen for bedriften, som har fått den aller beste eier for denne type virksomhet og for den veksten som planlegges framover. Men før jeg fant fram til denne løsningen, gjorde jeg mange forsøk på å finne en norsk eierløsning. Her i landet var det umulig å finne den kapital som virksomheten trengte.

Høyre vil fortsette å legge til rette for at nye bærekraftige arbeidsplasser skal skapes i nødvendig takt. Det forutsetter at tilgangen på privat norsk kapital styrkes. Derfor vil vi fjerne formueskatten, spesielt den som rammer næringsvirksomhet og arbeidsplasser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken