Forsvarsindustri og forsvarspolitikk

Av
DEL

LeserbrevOberst Gaddafi var Libyas leder fra 1969 til 2011. Da han til slutt ble tatt av dage, var det borgerkrig i landet. En foranledning var massedrapet på egne landsmenn i Benghazi etter «den arabiske våren» i 2011. Internasjonalt hadde Gaddafi mistet det meste av den støtten han tidligere hadde, bl.a. etter Lockerbie-styrten med 259 drepte da Pan Am flight 103 ble sprengt i 1988, etter at det ble oppdaget at han fikk produsert og lagret det kjemiske våpenet sennepsgass, og etter de sterke indisiene på støtte til internasjonal terrorisme. Det å være innbygger i Gadafis Libya var krevende, med borgerkrig, arbeidsledighet, korrupsjon og myndighetenes manglende vektlegging av menneskerettigheter.

Ragnhild Håkonsen omtaler Gaddafi i to innlegg som står på trykk i LP 25. juli, hvorav det første har tittelen «Jazz og politikk». Uten ett kritisk ord om Gaddafi framgår det at Kongsberg fredslag ønsket å hylle ham under årets jazzfestival med en utstilling og med avspilling av en tale. Det eneste adjektivet som brukes i denne sammenheng, er «fantastisk».

Norge befinner seg i den andre enden av skalaen som viser hvor det er godt å bo. De aller viktigste faktorene for å avgjøre hvor godt befolkningen i et land har det, er oppfatningen av trygghet og rettferdighet, dvs. fred, stabilitet, tillit til myndighetene, liten korrupsjon og effektive tiltak mot vold. I den virkelige verden finnes mange krefter som med onde hensikter vil bruke vold dersom de ser at det kan lønne seg. Dette gjelder diktatorer og andre politiske ledere, ledere av kriminelle organisasjoner og enkeltpersoner.

Det finnes ingen annen måte å stanse disse på, enn med direkte og kompromissløs bruk av makt. Så lenge Høyre er i posisjon, vil unge norske kvinner og menn trenes opp til slik bruk av makt. Og Høyre ser det som nasjonens forpliktelse å sørge for at menneskene i Forsvaret har det aller beste utstyret til sin disposisjon, når vi ber dem forberede seg til å satse livet for landets sikkerhet. Og ikke bare skal de ha det beste utstyret, de skal også ha de aller sterkeste partnere å samarbeide med. Derfor bruker vi opp mot 2 % av nasjonalproduktet på forsvaret, derfor kjøper vi det beste (og dermed det dyreste) forsvarsmateriellet, derfor er Norge en aktiv medspiller i NATO. Bak alle beslutninger som Høyre er med på i disse sammenhenger, ligger ønsket og behovet for maksimal forsvarsevne. Hovedlinjene i forsvarspolitikken støttes av et bredt politisk flertall.

«Det brukne geværs politikk» har vært forsøkt i Norge. Nazi-Tyskland oppfattet dette og utnyttet det ved forholdsvis raskt og enkelt å besette Norge militært i 1940.

Denne dyrekjøpte erfaringen er etter krigen basis for vår solide forsvarspolitikk, som har sikret at vi nå har hatt fred i vårt land i over 70 år, kanskje lenger enn noen gang tidligere i vår historie. Høyre vil videreføre nåværende ansvarlige og bærekraftige forsvarspolitikk med mål om å sikre freden også i framtida.

Arild Tomter begrunner i sin gode kronikk «Våpenproduksjon og moral» i LP 27. juli hvorfor vi bør produsere forsvarsprodukter selv, ikke bare kjøpe fra andre land, og hvorfor et lite land som Norge må fokusere på få produkter, som dermed må leveres til andre, i hovedsak i form av gjenkjøp, dvs. eksport.

Siden hensikten og effekten av forsvarspolitikken er fred, og siden en aktiv høyteknologisk forsvarsindustri er en integrert del av denne forsvarspolitikken, ser vi i Høyre på dette som en fredsindustri, som vi er stolte av å ha i form av en stor og sterk statskontrollert bedrift i vår egen kommune. Og vi er glad for at denne bedriften engasjerer seg i byens idretts- og kulturliv, slik Kongsberg Gruppen har gjort i mange år.

Per Håvard Kleven

Høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags