Et jordbruksoppgjør uten mål og mening

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

LeserbrevDenne uka vedtas jordbruksoppgjøret i Stortinget. De fleste partier ser ut til å stemme for – nok en gang. Partiene stemmer for et oppgjør som bringer jordbruket andre veien enn det flertallet på Stortinget har vedtatt det skal, og Fremskrittspartiet fortsetter å få gjennomslag for sin politikk. Større og mer sentraliserte bruk, og reduserte overføringer, inflasjonsjustert.

Jordbruksforhandlingene er ikke lønnsforhandlinger. Forhandlingene er det årlige oppgjøret mellom Staten og bondeorganisasjonene, som legger rammene for inntektsmulighetene i jordbruket.

Bøndenes krav i år var det laveste på over ti år (860 millioner). Resultatet ble en ramme på 350 millioner. Oppgjøret gir en inntektsmulighet per årsverk på 10.700 kroner. En forutsetning for å ta ut denne inntektsmuligheten er å effektivisere, hvert år. Dette klarer de færreste, og forskjellene mellom bønder og andre grupper i samfunnet øker, det blir færre bønder, mindre matproduksjon og lavere matvaresikkerhet.

Det er skammelig å se at partiene på Stortinget ikke tar det ansvaret de har. Det er nemlig Stortinget som har hovedansvaret for jordbrukspolitikken, hjemlet i hovedavtalen for jordbruket og budsjettansvaret gjennom Grunnlovens §75d. Hvor langt skal dette gå? Hvor langt skal systemkonservatismen rundt avtaleinstituttet få svekke nasjonens matvaresikkerhet?

Senterpartiets alternativ innebærer en ny retning i jordbrukspolitikken. En retning som innebærer å skru opp tollvernet for å sikre en høyere pris på produktene til bøndene. En løsning der det gjøres lønnsomt å bruke gras istedenfor kraftfôr hos flermaga dyr, gjennom en økning i kraftfôrprisen. Og et alternativ der overføringene pløyes ned i jorda, gjennom økte overføringer til tiltak for å øke fruktbarheten i jorda og øke jord i drift.

Jordbrukspolitikk er ikke et spørsmål om hvor mange bønder – det er et spørsmål om tryggheten til landets innbyggere.

LES OGSÅ:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags