Politikk og habilitet

Av
DEL

LeserbrevI lokalpolitikken i Kongsberg er det blitt en trend at det brukes mye tid på habilitetsvurderinger. I kommunestyret er dette et stadig tilbakevendende tema. Det er selvfølgelig viktig at beslutningstagere er habile og det må gjelde i alle sammenhenger, så vel forretningsmessige som politiske. Men det er forskjell på politikk og business. Jeg er i tvil om hvorvidt dagens praksis i politisk sammenheng er fornuftig.

Et enkelt eksempel fra lokalpolitikken i Kongsberg: Av protokollen fra et møte i Helse- og omsorgsutvalget i fjor fremgår det at kommunestyrets oppnevnte representant i styret for Skinnarberga borettslag ble erklært inhabil da utvalget skulle drøfte situasjonen etter brannen i omsorgsboligene. Det må åpenbart være feil at en styrerepresentant, som er den personen i utvalget som kjenner saken best, blir erklært inhabil av kollegiet. Utvalgets behandling viste da også grove feilvurderinger fra enkelte utvalgsmedlemmer. Først nå, ett år etter brannen, er saken bragt inn på riktig spor.

Kommunestyrets behandling av kredittkortsaken i KKE sist uke er et annet eksempel. Her ble samtlige av KKE’s styremedlemmer som har vært med på å behandle saken, erklært inhabile. Derved avskjæres kommunestyret og kommunens innbyggere fra informasjon om hvordan disse har vurdert saken, noe som åpenbart kunne ha beriket debatten og gitt en dypere innsikt.

I forkant hadde kommunestyret valgt å innhente en ekstern rapport fra Pricewater til en kostnad av nærmere 400 000 kroner. Slik denne saken har utviklet seg, er det vanskelig å se at kommunestyrets vedtak i siste møte kunne blitt særlig annerledes, med eller uten en slik rapport.

Lovverket gir regler for habilitet. Sentralt her er f.eks. økonomiske egeninteresser, slektskap og lignende. Kommunen har jurister som på kommunestyrets oppfordring gir tilrådninger om habilitet. Hva som er deres og derved kommunestyrets begrunnelse for vurderinger om inhabilitet i denne saken er vanskelig å forstå. Det måtte i så fall være en slags tanke om politisk prestisje eller noe lignende som kan forlede kommunestyret. Men politikkens vesen er slik at politikere er vel vant med partsinnlegg og å vurdere både innhold og kontekst i det som blir sagt fra talerstolen, dvs hva som blir sagt, men også hvorfor det blir sagt. Man kan tilsvarende stille spørsmål ved juristenes politiske kompetanse og kunnskap om politiske prosesser. For meg virker slik kunnskap rimelig fraværende, vurdert ut fra de råd som gis.

Kommunestyret er et politisk debattforum. Der bør det være høyt under taket. Politikere bør være politikere og ikke overlate premissene for debatten til interne og eksterne jurister. Når det kommer til stykket sier loven at beslutninger om habilitet eller inhabilitet er opp til kommunestyret selv. Hovedutvalgene er åpenbart unntatt fra slik inhabilitet, det skulle bare mangle. At styrerepresentanter oppnevnt av kommunestyret til andre organer automatisk erklæres inhabile til å informere og forklare seg på områder de er satt til å forvalte på kommunestyrets vegne, virker ulogisk og søkt.

Eksemplene viser hvordan lokalpolitikerne gjennom sin nåværende habilitetspraksis begrenser informasjonsflyten og svekker sin egen autoritet. Det er de neppe tjent med.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags