En sperre for demokratiet?

BORGERLIG FLERTALL PÅ STORTINGET: Statsminister Erna Solberg (H) fikk fornyet tillit på mandag selv om den borgerlige fløyen fikk færre stemmer enn de rødgrønne partiene. 
Foto: NTB scanpix

BORGERLIG FLERTALL PÅ STORTINGET: Statsminister Erna Solberg (H) fikk fornyet tillit på mandag selv om den borgerlige fløyen fikk færre stemmer enn de rødgrønne partiene. Foto: NTB scanpix Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

I år fikk vi en bratt læringskurve i hvilke konsekvenser den såkalte sperregrensen på 4,0 prosent har, skriver ansvarlig redaktør Jørn Steinmoen i denne kronikken.

DEL

KronikkNærmere tre millioner av oss brukte stemmeretten under stortingsvalget i år. Det betyr at nesten 8 av 10 personer bidro til at vi har verdens flotteste demokrati.

Det er likevel grunn til å dvele litt ved valgordningen vår. På forhånd var det varslet av forståsegpåere at det kom trolig til å bli det meste spennende valget siden 1977. Den gang ble en gjenglemt postsekk med 50 stemmer til SV funnet i Nordland, og det vippet valget i sosialistisk flertall.

I år fikk vi en bratt læringskurve i hvilke konsekvenser den såkalte sperregrensen på 4,0 prosent har. For oss som fulgte valgkvelden minutt for minutt ble Venstres og KrFs kamp for å sikre seg tilstrekkelig antall stemmer den virkelig store spenningen. Når begge partiene var under fire prosent i svært korte perioder på valgkvelden, ga det plutselig et rødgrønt flertall på 85–84. Men flertallet for den borgerlige blokken ble til slutt på 89–80. Både Venstre og KrF endte med åtte mandater på Stortinget, fordi de fikk henholdsvis 4,4 og 4,2 prosent av stemmene. KrF var altså kun 6.000 stemmer fra å ende under grensen.

Nærmest, men på feil side av sperregrensen, kom Miljøpartiet De Grønne.  De fikk kun én representant med 3,4 prosent oppslutning. Forskjellen mellom KrF og MDG er ca. 23.500 stemmer. Men KrF har altså åtte ganger så mange representanter på Stortinget. Det viser i praksis hvor viktig det er å komme over den berømte sperregrensen.

Takket være daglige meningsmålinger visste vi at småpartienes kamp for å få 4,0 prosent kunne avgjøre om Erna eller Jonas ble statsminister etter valget. Nå får valgforskerne undersøke det, men det er i hvert fall grunn til å spekulere i om det ble avgitt ekstra mange taktiske stemmer i år.

Vi må for all del unngå at vi får amerikanske tilstander hvor det i realiteten handler kun om to partier.  

Nå skal det heller ikke underslås at det lettere kan skape kaos når det er mange småpartier på Stortinget. I helt spesielle situasjoner kan én representant for et lite parti komme på vippen og få stor politisk makt. Men den politiske floraen er i første rekke en demokratisk styrke. Vi må for all del unngå at vi får amerikanske tilstander hvor det i realiteten handler kun om to partier.      

Dagens valgordning skal nå evalueres, melder Dagsavisen. Lagdommer Ørnulf Røhnebæk sier til avisa: "Jeg oppfatter mandatet slik at vi har frie tøyler til å se på alt. Det er veldig mange kryssende hensyn å ta, men jeg utelukker ikke at sperregrensen også er noe vi må se på."

Det er viktig å huske på at alle partier har vært små en gang, som for eksempel Frp som oppnådde 1,9 prosent under det omtalte valget i 1977. Nå er de landets tredje største parti med 15,2 prosent oppslutning.

For Stortinget bør i størst mulig grad gjenspeile det politiske engasjementet blant velgerne.

NRK melder om 116.000 "bortkasta" stemmer til MDG og Rødt, fordi stemmer til de to partiene utenfor Oslo ikke fikk betydning for mandatfordelingen.

For Stortinget bør i størst mulig grad gjenspeile det politiske engasjementet blant velgerne. Det skjer kanskje ikke 100 prosent i dag? Derfor er det klokt at dagens ordning evalueres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags