Hareide vant, KrF tapte

Av
DEL

LeserbrevTilbake står Hareide. Han viste et ekte engasjement og hadde personlig alt å tape. I alle valg for fremtiden i en virksomhet finnes noen som er mest opptatt av sin egen posisjon. De kan lære av Hareide. Saken først, deretter seg selv. Som leder velger jeg meg Hareide som forbilde. Jeg er ikke alene.

I to måneder har vi vært vitne til den mest dramatiske prosessen i norsk politikk i dette hundreåret. Tilbake sitter vi med to blokker og et dødt sentrum. Valget KrF har tatt om å gå i regjering med H, V og Frp er et gedigent løftebrudd ovenfor deres velgere. Tilbake står tilsynelatende tre vinnere, Erna Solberg, Arbeiderpartiet og Knut Arild Hareide. Taperen er KrF.

Erna Solberg vinner på kort og mellomlang sikt. Hun har vunnet kampen gjennom en kynisk innblanding i KrF sine indre anliggender og lagt endringer abortloven på blokka. Det har hun gjort vel vitende om at både Venstre, sitt eget Høyre og Frp er imot hennes soloutspill. I de 5 tilfellene av fosterreduksjon i 2016 var 4 fordi det ellers ville tatt livet at begge barn. Alternativet til dagens lov om tvillingabort, er at begge barn dør. Nå skal kvinners selvbestemmelse ofres for at Erna kan være statsminister fortsatt. Det er stygt. I abortsaken vil Frp fristille sin gruppe, Venstre vil slåss imot (og unge Venstre vil øke grensen for selvbestemmelse til 24 uker), mens Høyre ikke kan «love noe» ifølge NRK 31. okt. Det skal bli spennende å se hvordan Ernas abortsvik mot norske kvinner påvirker Høyres oppslutning og Solbergs oppslutning som statsminister. Personlig synes jeg frieriet som kom midt i innspurten representerer et så kynisk og beregnende lederskap at det styrker min holdning av å være ikke-Høyre velger. Erna er definitivt ikke min statsminister.

Ved valget i 2021 blir KrF å regne som en del av den borgerlige blokka. Sentrum i norsk politikk er med dette dødt. Folk får tydeligere alternativer å forholde seg til. Dette kan styrke både Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som begge kan favne frustrerte venstreorienterte og distriktsvennlige KrF-velgere. Også Høyre kan tjene på et blokkene i politikken blir tydeliggjort. Men neppe KrF. Blokkdannelser er vanlig i mange land. De fører ofte til økt polarisering. Risikoen for at de brede forlikene blir færre øker når politikken opptrer i blokker. La oss håpe at norske politikere fortsatt beholder evnen til å kompromisse på tvers. Det har tjent oss vel i mange saker.

Det er ingen grunn til å juble for de blå i KrF. Det er lenge siden KrF var et parti som favnet hele landet. I dag er sju av KrFs åtte stortingsrepresentanter fra sør- og vestlandet. De som står igjen er de mest konservative i alle aldre. Det blir det ingen fornyelse av. Lykkes de med regjeringsforhandlinger går Hareide av og Ropstad mønstrer sannsynligvis på. Det tror ikke jeg det blir ro i rekkene av. Ropstad oppfattes nok som en rød klut blant et stort mindretall i KrF. Han har tross alt avtalt abortutspillet i dialog med Solberg, gått bak sin egen leder og til og med si «jeg er klar til å overta» før resultatet av avstemmingen ikke engang var talt opp på landsmøtet. Jeg ønsker lykke til!

Vi har hatt en politisk høst som har endret norsk politikk dramatisk. KrF valgte Frp fremfor sin egen leder og sine løfter til velgere. Jeg synes det er leit og sier som Gudmund Hernes. Fest bibelbeltet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags