Inngrepsfri solenergi på norske tak!

Ved nybygg og rehabiliteringer skal det stilles krav om solenergiløsninger gjennom reguleringsbestemmelsene i alle områder med relevant solinnstråling.

Ved nybygg og rehabiliteringer skal det stilles krav om solenergiløsninger gjennom reguleringsbestemmelsene i alle områder med relevant solinnstråling. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Norge har et stort potensial til å øke produksjonen av solenergi slik at vi kan erstatte fossilenergi i Norge og i utlandet med ren fornybar kraft.
Solceller kan settes opp uten at det gir inngrep i naturen, kraften er kortreist, og den har svært lavt CO2-avtrykk. Teknologien er i rivende utvikling, og solceller faller i pris og kan bli tilgjengelig for flere. Norske solforhold er gode, og årsproduksjonen i en by som Oslo er på linje med Amsterdam og Berlin.
Det er ca 4,2 millioner bygg i Norge i 2019. 1,5 millioner av disse er småhus og eneboliger. I tillegg er det en rekke næringsbygg, fritidseiendommer, landbrukseiendom og garasjer som er godt egnet for lokal energiproduksjon. Vi mener derfor vi bør sette som mål at 100 000 tak skal ha solceller innen 2030.
Både Sverige og Danmark har rausere og bedre støtteordninger til solenergi enn Norge, og dette må vi la oss inspirere og lære av. Oljelandet Norge må bruke våre enorme finansielle muskler til å ta igjen gapet opp mot våre naboland når det kommer til å satse på solenergi.
I dag fungerer Enova-støtten opptil 15kW store anlegg, men nå er det varslet lavere støtte i dette segmentet. Samtidig er det ingen ordning for anlegg mellom 15 og 100kW, mens større anlegg faller inn under elsertifikatordningen.
MDG vil at Norge skal satse på sol ved å:
● Sette som mål at Norge innen 2030 skal ha en solstrøm-produksjon på 5 GW
● Øke tilskuddet til anlegg under 15 kW, ikke svekke ordningen.
● Utvid støtten til mellomstore anlegg mellom 15 og 100kW. Dette vil gjøre det mulig for borettslag å søke støtte, og det vil være målrettet for å en satsing på solceller på låvetak. Ved å legge solceller på ca 15 % av takene på landets landbruks-eiendommer kan produksjonen dekke landbrukets eget strømforbruk ca 3,5 TWH (NVE rapport 89/2018)
● Åpne for leasing. Solceller er en kapitalvare og finansiering av anleggene er krevende for mange. I dag er Norge det eneste landet i Europa som ikke tillater boligeiere å motta støtte dersom de leaser.
● Gjeninnfør støtte til solceller på nybygg. Enova fjernet støtten til solceller på nybygg i juli 2019, vedtaket må reverseres.
● Gi støtte til hjemmebatterier og bygningsintegrerte solceller (BIPV). Begge disse teknologiene kan bidra til at solceller blir attraktivt for flere, men det trengs ekstra støtte for å la de første forbrukerne eksperimentere.
● Behold plusskundeordningen, som gir forbrukere rett til å selge strømmen til
markedspris til strømselskapet de velger, og nettselskapene plikt til å ta imot overskuddsstrømmen.
● Endringer i nettleiestrukturen må ivareta politiske mål om energieffektivisering, økt lokal energiproduksjon og utbygging av ladeinfrastruktur for hurtiglading.
● Offentlige virksomheter skal som hovedregel velge solceller eller grønne tak ved nybygg. Solenergi og grønne tak må også bygges ut på eksisterende takflater eid av offentlige virksomheter der dette er hensiktsmessig.
● Jobbe for utarbeidelse av en garantiordning som sikrer miljømessige og etiske standarder knyttet til mineralutvinning og produksjon av solceller.
● Endre plan- og bygningsloven til å gi generell tillatelse til å legge solenergi eller solfangere på tak.
● Ved nybygg og rehabiliteringer skal det stilles krav om solenergiløsninger gjennom reguleringsbestemmelsene i alle områder med relevant solinnstråling.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags