Er Norge fortsatt tjent med sitt medlemskap i NATO? Jeg reiser spørsmålet, og tror mange med meg reiser det samme spørsmålet. NATO driver en bevegelse i østlig retning som skremmer mange. Og selvfølgelig Russland. Det kan på ingen måte være fredsskapende.

Vi som har levd en stund husker godt Cuba–krisa. Hvordan USA reagerte da tidligere Sovjetsamveldet forsøkte en bevegelse vestover.

Vi er som NATO–medlem knyttet til et medlemskap hvor USA sitter ved rattet. Utviklingen den siste tiden tyder på at USAs strategi er følgende: Skulle det oppstå en større konflikt mellom øst og vest, skal denne konflikten kunne kjempes i Europa, og ikke på amerikansk jord.

Ingen andre nasjoner har så mye blod fra uskyldige mennesker på sine hender som USA, om en ser på historien etter siste verdenskrig. De har forsøkt å opptre som et verdenspoliti på en grufull måte.

Når nå regjeringen har akseptert 300 USA–soldater på norsk jord, for å kunne drive kamptrening her, blir ikke forholdet enklere. Regjeringen forsøker å beskrive dette som en bagatell, men det må sees i en større sammenheng. Det gjør Russland, og det må aksepteres. Også sentrale politikere og fredsforskere i Norge er betenkt på en slik aksept.
 

Et Norge utenfor NATO vil kunne ha et mye tryggere forhold til vår store nabo i øst. Historien mot øst er jo fantastisk. Pomor – handelen på 1700- og 1800-tallet. Dagens handelssamarbeid er også positivt, men med et Norge utenfor NATO vil dette samarbeidet kunne bli langt større. Norge med sin teknologiske kompetanse er en meget interessant handelspartner.
 

Vi har også mye å takke vår nabo i øst for når det gjelder frigjøringen av Finnmark under siste verdenskrig. Hadde de villet, hadde grensen vært helt annerledes. Da med Finnmark som en del av Russland.
 

Norge bør nå begynne å se på sitt forhold til NATO med nye briller. Det er lett å gro fast i det bestående, men dette er en så viktig sak for vårt land at nye tanker må få plass.