Struping av Posten og frislipp av drosjer

Av
DEL

LeserbrevEn ulykke kommer sjelden aleine. Den 10. april la regjeringa fram to proposisjoner som begge er et hån mot distriktene, mot de eldre og de som ikke er på digitale plattformer. Det gjelder redusert postombæring og full liberalisering av drosjenæringen. Her tenker høyreregjeringa igjen i retning av marked – ikke mennesker.

Forslagene om endringer av postloven er nå blitt temmelig kjent: det skal nå ombæres post bare to og tre ganger i uka. Alle er klar over at mengden brevpost har stupt de seinere år. Det gjør at det vil koste mer å opprettholde postombæring fem dager i uka til hele landet.

Spørsmålet er likevel: hva taper samfunnet på å la markedet i større grad få styre og gå bort fra fem dagers ombæring i uka?

15 prosent av alle aviser blir distribuert av Posten. Mediebedriftenes landsforening har beregnet at 200 000 lesere mister sitt daglige avistilbud. Regjeringa bygger ned posten uten å se på alle andre mulige løsninger. SV har pekt på å gi Posten ekstra oppgaver. Mange land har gjort det, og SV fremmet forslag om å sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg for å se på mulighetene. Dette ble nedstemt av regjeringspartiene 30. april.

Lovendringen i drosjenæringa, med fjerning av antallsbegrensingen på løyver, fjerning av plikt til å være knyttet til en sentral, fjerning av målet om drosjekjøring som hovederverv (heltidsstillinger), mindre krav til merking av drosjene, fjerning av krav om faglige kvalifikasjoner hos løyvehaver og bortfall av kjentmannsprøver fører til at vi får en langt flere useriøse aktører i bransjen.

Like tydelig er det at endringene vil underbygge at vi går i retning av et løsarbeidersamfunn.

Omtrent en samlet drosjenæring, de fleste fylkeskommuner, de funksjonshemmedes organisasjoner, Transportarbeiderforbundet, Yrkestrafikkforbundet, LO og hele opposisjonen i stortinget er imot viktige punkter i denne omfattende avreguleringen av drosjene.

Fjerning av antallsbegrensningen på løyver vil gå ut over distriktene siden de økonomiske interessene for drosjekjøring ligger der folk bor, altså i byene.

Det er også tvilsomt om mer konkurranse gir lavere pris for brukerne i byene. I flere land har frislipp gitt høyere priser – spesielt på spotmarkedet. Dette viser en nylig framlagt rapport fra Transportøkonomisk institutt.

Lovendringene har store mangler og tar så lite hensyn til alvorlige innvendinger fra viktige høringsinstanser. Derfor vil SV sende hele loven tilbake.

Ikke papiraviser, men digitale aviser. Ikke drosjesentraler, men apper.

Det er fortsatt 38 prosent som har abonnement på papiravis ifølge SSBs mediebarometer for 2018. Tusenvis av mennesker er ikke er på digitale plattformer i hele tatt. Når disse ikke får avisa i postkassa hver dag, og en ikke kan nå en drosjesentral på gammelmåten, må det kalles respektløst – ikke minst overfor eldre mennesker som har betalt skatt til fellesskapet hele livet. 

Arne Nævra

stortingsrepresentant for SV i Transportkomitéen

Lierskogen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags