Om attraktivitet, idrett og politisk fokus

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevEndelig!! For første gang mens jeg har vært lokalpolitiker har jeg opplevd at det blir løftet frem politiske temaer av innbyggergrupper som vil noe. Næringslivet vil ha samarbeid om attraktivitet på alle fronter og byens største idrettsklubb ønsker økt satsing på idretten. Hurra!! Nå skal det endelig bli moro å være lokalpolitiker.

Det er ikke det at vi ikke har hatt temaene på blokka tidligere, det er bare det at når den allmenne oppfatningen av lokalpolitikken preges av «fæl arkitektur», «spøkelseshistorier om Krona» eller «menneskeretten til å parkere sin bil», så er det disse temaene som kommer til å fylle mye av den politiske debatten også. Jeg skjønner at det er farlig å generalisere, og det er helt sikkert lokalpolitikere som synes disse temaene er kjempeartige, men undertegnede har altså større sans for temaer som «samarbeid», «attraktivitet» og «idrett».

Men bare så det er sagt, det holder antagelig ikke at disse temaene blir bragt frem en gang og av en aktør – her må flere på banen. Jo flere som stemmer i, jo tyngre vil «innbygger og næringslivsargumentet» veie. Det er selvfølgelig en forutsetning at man synes at attraktivitet og idrett er temaer som er viktige for kommunen å prioritere.

For dere innbyggere har jammen meg også et ansvar for å sette temaer på den politiske dagsorden. Og nå har dere gjort det – bravo! Kom igjen. Vi lokalpolitikere er pr. definisjon valgt for deres skyld.

Helt konkret, når det gjelder idretten, så er det bestilt en behovsanalyse som skal danne grunnlag for høstens beslutning av en ny plan for prioriteringer av midler til fremtidige anlegg. Dersom idretten sammen mobiliserer sine krefter kan det til og med hende at vi ikke bare skal diskutere prioritering av midler, men også om potten faktisk bør økes. Dersom idretten ikke engasjerer seg, vil vi politikere treffe beslutning ut fra antagelsen om at alle er fornøyd med dagens situasjon når det gjelder tildeling av midler og treningsmuligheter – er nemlig det vi blir fortalt i Utvalg for Kultur og Oppvekst.

Det sier seg selv, at når budsjettet for idrettsanlegg ligger på den årlige summen av 7 millioner, og dette skal dekke både vedlikehold av eksisterende anlegg, friluftsliv, lekeplasser og behov fra annen kultur, så er det ikke mulig å bygge de store nye anleggene som jeg er sikker på at behovsanalysen vil avdekke at vi trenger. Det sier også seg selv, at det ikke blir mulig å øke budsjettposten «idrettsanlegg» med alle de millionene som skal til.

Men om man lager felles planer og jobber sammen for å nå dem, så finnes det mange eksempler rundt i Norge på at man kan finansiere flotte anlegg.

Det samme gjelder innenfor øvrige temaer knyttet til «attraktivitet». Som eksempel mener jeg at vi må få til en mye bedre utnyttelse av elvebredden og sentrum enn vi har i dag. Igjen tror jeg at nøkkelen ligger i samarbeid – ikke bare mellom lokalpolitiske partier (som er en forutsetning), men også mellom kommune, private og næringsliv. Jeg tror det er fornuftig at kommunen er i førersete, og jeg tror vi må undersøke om kommunen i dag har kapasitet nok til å fylle en slik rolle.

Heia Kongsberg!
Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags