Rådmannens forslag til helse- og omsorgsbudsjett

INNSENDER: Lars Hugo Tyldum.

INNSENDER: Lars Hugo Tyldum. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nå skal det spares i helse og omsorg. Enheten bruker for mye penger. Har vi ikke hørt dette før?

På det 10. året på rad blir det underbudsjettering. Kongsberg kommunes verdigrunnlag er stolthet, åpenhet, nyskaping og raushet. Hva betyr verdigrunnlaget for rådmannen?

Alle enheter i Kongsberg kommune, med unntak av helse og omsorg, får opprettholdt fjoråret budsjettnivå for neste år. Helse og omsorg ligger an til et forbruk for året 2020 på til sammen 636 millioner. Budsjettet på 606 millioner pluss antatt merforbruk på 30 millioner: Til sammen 636 millioner.

Historisk sett er dette helt vanlig. Gjentatt underbudsjettering og gjentatt merforbruk og fordelingsprosenten har de de siste år ligget fast på vel 35 % av totalen. Noen år tilbake var fordelingsprosenten til helse og omsorg på 39 %.

Forbruket for 2020, det som må regnskapsføres blir altså vel 636 mill.

Rådmannens utkast til budsjett for 2021 er på 580 mill. Differansen, besparelsen i mitt hode tilsier 56 mill.

Hvordan begrunner så rådmannen muligheten for å redusere forbruket i helse og omsorg, når man reduserer med minst 56 millioner fra 35,8 % og ned til 34 % av totalen.

Spørsmålet ble stilt til leder av helse og omsorg i eldrerådsmøtet torsdag 5 nov.

En fikk da ramset opp en rekke argumenter, bl.a. reduserte pensjonsutgifter.

Dessverre fikk man ikke presentert dokumenterte tall og argumenter for noen av disse forslagene, ei heller mer forklaring på reduserte pensjonsutgifter. Er da 56 mill. bare tatt rett ut av lufta?

Hvordan skal da politikerne kunne vurdere rådmannens budsjettutkast, da både det økonomiske tallgrunnlaget mangler samt en argumentliste basert på faktiske opplysninger.

Hva betyr egentlig argumenter som:

– At det forebygges og legges til rette for mestring fremfor passiv bistand.

– At velferdsteknologi inkluderes som en naturlig del av tjenesten.

– At hjemmet er primær bistandsarena.

– At det satses på boliger fremfor institusjon.

– At brukererfaring og frivillighet gis større plass.

– At kunnskap, nytenkning og involvering preger samarbeidet.

Mener rådmannen at dette er nye oppgaver eller skal man bare gjøre mer av det samme?

Videre så har innkjøpsfunksjonen kostet mer enn budsjettet. Skal man kutte ut innkjøp av plasser?

Innsatstrappa skal legges om og man ønsker at flere skal bli boende lenger hjemme i egen bolig. Allerede nå så kjenner flere av oss til personer der hjemme som i høy grad trenger en sykehjemsplass.

Råmannen har også listet opp noen argumenter som vil koste, men som ikke er kostnadsberegnet og lagt inn i budsjettet.

– Etablering av Edvardsløkka uten tilførsel av ekstra midler.

– Introduksjon av regjeringens prosjekt «Leve hele livet» er enda ikke startet opp.

– Personer med funksjonsnedsettelse ønsker man å styrke.

– Personer med psykiske helseplager ønsker man å styrke.

– Man ønsker å styrke Lundeløkka.

– Man ønsker også å styrke arbeidet med flerkulturelt lederskap og medarbeiderskap.

Alle disse argumentene er gode og prisverdige og bør iverksettes, men uten tildelte midler blir det bare ønsker.

På tampen av møtet i eldrerådet 5. november ble følgende spørsmål stilt.

«Kunne det ikke være en idé å la det opprinnelige budsjettet stilles i bero slik som tidligere foreslått på lik linje med de andre enhetene med tillegg av merforbruket som man vet kommer og som uansett må betales. Hittil så ser det ut som kommunen alltid har vært i stand til å finne dekning for enhetens forbruk så det er tydelig at den finnes.» På denne måten får helse og omsorg tid og ikke minst ro til å konsentrere seg om alle de forslag til innstramming som man skisserer. Ikke minst finne ut hva som er mulig å få til.

Har man ikke tallfestet grunnlaget og en skissert argumentrekke, handlingsplan så er det håpløst å være politiker eller mellomleder som ønsker å gjøre en best mulig jobb for byens innbyggere.

Enkelte etterspør kvalitetssikring av kommunebudsjett. Er det vurdert opp imot det reelle behovet. Eller kjenner man i det hele tatt behovet noe flere etterhvert bør betvile. En årevis underbudsjettering tyder ikke på det. Er rådmannens budsjettutkast nok et eksempel på rådmannsvelde i den hensikt å gjøre det mest mulig vanskelig for politikerne å sette seg inn i budsjettet og ev. overprøve?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken