Å bygge en skole for framtida

FUG-leder Gunn Iren Müller

FUG-leder Gunn Iren Müller Foto:

Av
DEL

Leserbrev

Mugg, råte, kulde og lekkasjer. For trangt, for langt eller for utilgjengelig. Kjente temaer i foreldremøter, FAU-møter og lokalmedia. Skolebygg engasjerer foreldre fordi det handler om helse, trivsel og læring for barna. Det bør også oppta politikerne før valget.

Tre foreldre fra Vikebygd beskriver drømmen om den gode skolen godt. I innlegget deres i Hardanger Folkeblad 17. juni står det:

“Me foreldre tenkjer i desse dagar mykje på den gode skulen. Me ser for oss rikeleg med plass, born som får utfalde seg på eit uteområde i variert terreng. Natur tett på. Der store og små born skal gå på skule saman og trivast i 10 viktige år av liva sine. Der idrett og fysisk aktivitet får vera ein naturleg del av kvardagen. Eit område som stimulerer til aktivitet og kreativitet, kor fantasien set grenser og ikkje arealet. “

De tre foreldrerepresentantene fra FAU i Vikebygd og fra Aga barnehage skriver videre:

“Borna våre fortener ein skule som er bygd for og med visjonar for framtida. Utformingar som gir rom for nytenking, samhandling og kreativitet. Ein bygning som ikkje går på kompromiss med anbefalte arealnormer, verken ute eller inne. Store nok areal til å håpa og tru at framtida vil bringa vekst, der ein har nok klasserom til å ha reine klassar på alle trinn. Tenkje universelle utformingar og ha tru på framtida.

Helse, trivsel og læring

Uten at vi kjenner debatten i Vikebygd, tror vi innlegget speiler mange foreldres håp og drøm. Skolebygg er en viktig del av barnas skolemiljø. Vi vil at barna våre skal trives, vokse og ha det bra på skolen, både inne og ute, slik at de lærer best mulig. Da må både det psykiske og fysiske skolemiljøet være på plass.

Opplæringsloven 9 A 7 er klinkende klar: Skolen skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til trygghet, helse, trivsel og læring hos elevene. Det fysiske miljøet skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndighetene til enhver tid anbefaler. Skjer det avvik, må skole kunne dokumentere at skolen likevel oppfylles kravene.

Universell utforming

Skolen skal også bygges og innredes slik at det blir tatt hensyn til de elevene ved skolen som har funksjonsnedsettelser. Dette er understreket i Likestillings- og diskrimineringsloven ved at kommunene må bygge ned barrierer og jobbe aktivt for å fremme likestilling.

Likevel ser vi at åtte av ti skoler stryker på tilgjengelighet. Norske grunnskoler har så store barrierer at det hver dag er elever som opplever å være til bry eller ikke kunne være med i flokken på grunn av barrierer i det fysiske skolemiljøet. Dette synes FUG er bekymringsfullt

For ti år siden snakket man om en ferdigstilling av universell utforming i 2025. Nå er det ingen som snakker om det lenger. Prognosen er at man kanskje vil man vil greie det innen 2045. Oslo kommune er et unntak; de er på god vei til å kunne rekke det innen målet som ble satt for ti år siden.
Nærskoler ivaretar mange funksjoner. Manglende tilgjengelighet på skoler hindrer ikke bare at elever med funksjonsnedsettelse får enkel tilgang til skolegangen de har krav på, men også til å delta på kultur-, idretts-, og andre sosiale aktiviteter.

FUG er bekymret for skoleforfallet som skjer mange steder. En god skole som fremmer trivsel og læring betyr også god kvalitet på skolebygg. Skolen må ikke bli salderingspost i kommunene. Ved å prioritere skolebygg har kommunepolitikerne nå en gyllen sjanse til å sette handling bak ord om tidlig innsats og å hindre utenforskap både på kort og lang sikt.

Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags