Videregående skole og høyere utdanning

Daniel Kadrpour, 1. kandidat Partiet De Kristne, Kongsberg

Daniel Kadrpour, 1. kandidat Partiet De Kristne, Kongsberg Foto:

Av
DEL

LeserbrevNorge har et stort behov for arbeidskraft med realfagkompetanse, men de siste årene har kompetansen i realfag blant elevene har gått ned. Partiet De Kristne vil derfor arbeide for å heve kompetansen i, og interessen for, realfag i den videregående skolen.

Elever som ønsker en yrkesfaglig utdanning bør få smidigere ordninger. Partiet De Kristne mener at det kan stilles forskjellige krav for å komme inn på en videregående skole, avhengig av hvilken relevans de forskjellige karakterer har for videre studier. Det kan være ulik vekting av fag på studieforberedende studier og yrkesfaglig utdanning.


Tilbud om yrkesfaglig utdanning bør også inneholde kortere utdanningsløp på henholdsvis ett og to år. Elever som er klart motivert for å starte i arbeidslivet, bør få anledning til det, men med en mer praktisk rettet yrkesforberedende opplæring av kortere varighet enn grunnopplæringens hovedmodell.
Svært mange elever faller fra i løpet av sin videregående utdanning, noe som medfører uheldige konsekvenser for samfunnet så vel som den enkelte. Vi vil derfor se på mulige tiltak for å redusere frafallsprosenten, slik som økt praktisk undervisning og fleksibel skoledag. Muligheten for å strekke utdanningsløpet ved å kombinere arbeid og utdanning i større grad enn i dag, kan også være et alternativ.


Partiet De Kristne vil videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon. For å nå dette målet, må Norge ha et tilbud innenfor høyere utdanning som er konkurransedyktig internasjonalt. Private høyskoler er en viktig del av det norske utdanningssystemet. Partiet De Kristne ønsker at finansieringen av private høyskoler og vitenskapelige høyskoler blir mer likeverdig med de statlige institusjonene.


Undervisningsinstitusjonene må kombinere undervisning med forskning, og ha nær kontakt med internasjonale institusjoner med høyt nivå på undervisning og forskning. Studentene bør ta aktivt del i forskningen ved utdanningsinstitusjonene. Institusjonenes forskningsvirksomhet bør finansieres gjennom eget finansieringsopplegg for forskningen i Norge.

Høyere læreinstitusjoner skal selv kunne bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen på innenfor nasjonale krav og rammer. Universiteter og høyskoler bør selv kunne fastsette opptakskrav til studentene.


Det er nødvendig med større samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringslivet. Det må også ligge et insentiv i finansieringssystemet som oppmuntrer til økt samarbeid.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags