Skråsikkerhet i en usikker tid?

Hogne Vindenes

Hogne Vindenes Foto:

Av
DEL

LeserbrevJeg kom over begrepet 'intellektuell ydmykhet' på en amerikansk nettside, 'intellectual humility'. Nå skal vi ikke gjøre oss mindre enn vi er, men heller ikke større. Jeg innrømmer at jeg ikke har funnet opp kruttet, men akkurat det kan jo de færreste skryte av. Den intellektuelle ydmykheten består i at man erkjenner at man ikke vet alt, ja egentlig vet man ganske lite.

Sokrates' fremste redskap for å oppnå kunnskap, var en undrende og spørrende posisjon. «Jeg vet at jeg ingenting vet», sa han, og da kunne han jo spørre seg til kunnskap. I likhet med Sokrates bør vi nok stille oss mer undrende og spørrende. En skråsikker forsker er egentlig ikke forsker.

I dag har en del dessverre posisjonen 'jeg vet at jeg alt vet', og denne skråsikkerhetens vei er lite fruktbar. Lite vits i å diskutere med en som har funnet en uangripelig sannhet. En slik posisjon fører heller ikke til erverving av ny kunnskap. Verre, den kunnskapsfattige har liten kontaktflate mot den kunnskapen han ikke har.

Sist lørdag hadde Lp et intervju med kommuneoverlege Einar Braaten, du vet, han som ved pandemiens begynnelse bagatelliserte det hele. Pytt pytt, ikke verre enn en vanlig influensa.

Nå føler han det som sin oppgave å kritisere den løsningen våre rikspolitikere har funnet i samarbeid med helsemyndighetene. De burde ikke ha stengt ned samfunnet på den måten vi alle har opplevd. Lps journalist fungerte som mikrofonstativ, ikke ett kritisk spørsmål.

"Betyr det mer for vår regjering at dødstallene holdes på et imponerende lavest nivå i verden, enn at bedrifter og ansatte går under og kanskje ikke klarer å komme i gang igjen? Ødelegger regjeringens strenge restriksjoner for vårt kulturliv i mange år fremover? spør Braaten i sin bloggpost." Så myndighetenes arbeid er bare motivert av et ønske om å imponere? Det er ikke slik at de gjør jobben sin etter beste skjønn? Jeg får lyst til å banne, for dette er mistenkeliggjøring av verste slag, mistenkeliggjøring av motiv.

"Kommuneoverlegen viser til at i sesongen 2018 til 2019 døde det 1.400 personer av influensa i Norge. Og at det til nå er like over 200 personer som har dødd av SARS-CoV-2 – koronaviruset." Her presenterer legen en tankegang som ikke er uvanlig, men det er sjokkerende at en lege presterer slikt. Ja, ca 200 døde. Men spørsmålet er hvor mange døde vi ville hatt uten myndighetenes tiltak. Jeg vet ikke, og Braaten vet ikke. Det er farlig når en medisiner med antatt autoritet bedriver den slags tankegymnastikk. Det er jo pinadø en slik holdning høyere helsemyndigheter er redde for! Og har det slått ham at det er store dødstall i en del land?

Braaten gjør også pressen en visitt i bloggen sin: "Pressen boltrer seg i koronatemaer de kan tjene penger på. Hederlig unntak er lokalmedier som bidrar til informasjon og saklige presentasjoner av smittesituasjonen." Jeg skal unnlate å nevne at han deler sin holdning til pressen med Trump. Selv er jeg imponert over NRKs dekning; dyktige helsefolk, dyktige journalister og korrespondenter. Og inniblant er frykt nødvendig: fight or flight. En fare nå er faktisk at vi tror faren er over. Don't worry, be happy.

Nå er det riktig at de økonomiske konsekvensene av pandemien er alvorlige, å føle at det økonomiske fundamentet svikter under en, det må være en tung belastning. Men det er lite trolig at myndighetene har sett bort fra det aspektet. Etter relativt strenge regler åpner de svært gradvis opp igjen. Eventuelle nye utbrudd vil bli møtt med nye justeringer. En vanskelig balansegang.

Denne forsiktigheten bunner nok i at man fremdeles vet lite om det nye viruset. På globalt nivå er det så mange ulike parametere at de fremste ekspertene finner det vanskelig å trekke noen generell konklusjon som kan hjelpe oss. Også våre helsemyndigheter understreker all usikkerheten, Nakstad står ikke fram som en allviter.

Da blir sikkerheten til en lokal lege mildest talt noe underlig. Ikke desto mindre vil han av mange bli oppfattet som en autoritet på området. Leger blir oppfattet som orakler, selv om det hender at de ikke er det. Min utmerkede fastlege sier at han ikke vet når han ikke vet, det styrker min tillit til ham.

Å innrømme usikkerhet er ikke et tegn på svakhet, det er et tegn på styrke. Dette er ikke noe angrep på legestanden generelt. Men leger som ikke har spesialisert seg innen virologi, mikrobiologi eller epidemiologi, bør gjøre ett av to: Enten uttale seg med den usikkerhet som situasjonen tilsier, eller holde kjeft. Spesialistene vil trolig uttale seg med den fornødne usikkerhet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags