Gå til sidens hovedinnhold

Når du går på trynet ...

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fredag morgen hjemme på kjøkkenet. Min hverdag starter alltid med en traust frokost og sveiping på mobilen. Og som for flere andre er det essensielt spørsmålet også for meg: Består verden fortsatt? Ja, selv med Donald Trump som amerikansk president og Kim Jong-un i den samme stolen i Nord-Korea, har ikke nattestimene endret nevneverdig på moder jord. Heldigvis!

I tillegg til et kjapp overblikk på nyheter fra diverse nettaviser innebærer også mitt morgenritual et besøk i Mark Zuckerbergs univers. Og i myldret av overfladisk informasjon på Facebook denne morgenen, var det overraskende nok en artikkel fra Harvard Business Review som fanget meg. La det være sagt, det er ikke normal lektyre på den tiden av døgnet. «How Coca-Cola, Netflix, and Amazon Learn from Failure» var tittelen på den interessante artikkelen. Det er med andre ord verdt å gå på trynet – i hvert fall hvis du lærer noe av det.

Nå er det for så vidt ikke noe nytt at en nedtur kan være starten på en opptur. Google er et eksempel hvor de feirer sine mislykkede prosjekt når de setter punktum finale.

Tilbake til Harvard-artikkelen. Her blir den nytilsatte konsernsjefen i amerikanske Coca-Cola Company, James Quincey, trukket fram som et godt eksempel. Han valgte i mai i fjor å innkalle en rekke direktører til en samling for å komme under huden på dem og forstå hvorfor de fryktet å gjøre feil etter at den nye colaen ble en gedigen fiasko. Sjefens klare beskjed var: «Hvis vi ikke gjør feil, prøver vi heller ikke hardt nok». Verdt å tenke på for noen av oss hver.

Innlegget fortsetter under OL-konkurransen

Klikk på Facebook-innlegget under, og bli med på Laagendalspostens uhøytidelige OL-tipping:

 

For i disse OL-tider er det mange som kommer til å gå på tryne. Jeg tenker ikke på at de fysisk, høyst ufrivillig havner langflate ut i løypa fordi de mister kontrollen på skia. Det handler om utøverens egne ambisjoner og ikke minst hvilke press en hel nasjon legger på deres skuldre. Det kan ikke være like enkelt å være norsk utøver de neste ukene. Det er forventet tidenes gullrush for Norge i Sør-Korea. Selv har jeg tro på 17 gullmedaljer. Det er fire flere enn rekorden fra Salt Lake City.

Blant dem jeg har klokketro på er 21-årige Johannes Høstflot Klæbo. Det er jeg ikke alene om etter at hans fantastiske sesong i verdenscupen. Det snakkes allerede nå om at han vil bli tidenes langrennsløper. Men hva hvis han ikke vinner et gull eller to eller tre. Snakker vi om fiasko?

 

Så er spørsmålet om besserwissere som meg lærer noe av å komme med skråsikre konklusjoner om ting jeg ikke har peiling på.

 

Tilbake til 2009 og ski-VM i tsjekkiske Liberec. Etter noen magre mesterskap var det store forventinger til at Marit Bjørgen igjen skulle bli VM-dronning. Men hva skjedde? Hun tok ikke en eneste medalje. Selv skal jeg innrømme gjerne at jeg dømte henne nord og ned etter nok et fiasko-mesterskap. Hun måtte jo være ferdig som toppidrettsutøver. Heldigvis tok jeg og mange andre skammelig feil. Men hvem lærte mest? Utvilsomt Marit. Og hennes støttespillere forstod at hun måtte legge om treningen. Nå kan hun bli tidenes mestvinnende vinter-olympier.

Så er spørsmålet om besserwissere som meg lærer noe av å komme med skråsikre konklusjoner om ting jeg ikke har peiling på. Akkurat det tviler jeg på. Så litt har jeg i hvert fall lært av mine feil.

Riktig godt OL, folkens!

Jørn Steinmoen

Ansvarlig redaktør i Laagendalsposten

 

Kommentarer til denne saken