Bare i Kongsbærsk?

Av
DEL

LeserbrevEn gang fikk jeg tittelen ekte Kongsbergpatriot etter en quiz på 3600.no. Det gjaldt å kunne vite hva "typiske" Kongsberg-ord betydde. Hvordan kunne en stakkars notodding greie noe slikt? Jo, notoddingen kjenner disse orda fra egen hjemby. Hæærn fløtte mæ! Og dæven døtte!
I en rekke østlandske byer, også Kongsberg, har man denne dialekten. Man kunne kanskje kalle det østlandsk bymål. Noen små forskjeller finnes. Oslo østkantmål (ja, østkantmålet er omtrent som Kongsbærsk) har f.eks. formene flere gutter - alle gutta, der vi har flere guttær - alle guttane. Trurumække? Debørrujørra!


Målet som regnes som Oslo vestkant, er ikke dialekt. Det er en sosiolekt som dannes gjennom normering, skriftspråket blir et forbilde. Sosiolekt vil si at det er målet som brukes innenfor en sosial gruppe. Altså kan vi si at Oslodialekten mest brukes i Oslo øst, og forekommer sjeldnere i Oslo vest. Vi kjenner jo igjen dette fra Kongsberg også, d'æ mange som ikke pratær kongsbærsk hele da'n. (Bruker noen 'itte' fremdeles?) Slikt kan også være påvirket av samtalesituasjonen.


Noen ganger synes man det er viktig å snakke "fint". Hva som er "fint" i språklig sammenheng, er ikke lett å bli klok på. Når noen sier 'værra' og ikke normalisert 'være', dreier det seg slettes ikke om slurvete uttale. Det går tilbake til trykkforhold i gammelnorsk uttale, og har dermed djupe språkhistoriske røtter. Igjen, - dæven døtte!
Der Notodden ligger nå, ble det nok snakka reint Øst-Telemarkmål før byen kom. Men under den raske industribygginga kom det mange innfløtterær, særlig fra Vestfold og lenger sør i Telemark. De hadde med seg den dialekten som kalles ytre vikværsk. Kalt så fordi vi finner den i områdene rundt ytre Oslofjord. Kongsbærsk hører også med til ytre vikværsk.


På eller i Kongsberg? På Kongsberg er nok det vanlige, men er en usikker, er det trygt å velge i. Det kan jo ikke hete på Tønsberg. (Kystby) Vi notoddingær holder vårs te på Notodden.
Stasssjon og bannnan? Trykk på 1. stavelse har vært det normale i norsk fra gammelnorsk tid. Ikke overraskende at det også ble overført også til fremmedord. Apostel het 'postola' på gammelnorsk. Kanskje fordi man oppfattet den trykksterke 2. stavelsen som 1. stavelse.


Hvordan kan jeg få flettet inn Krona i dette, den er jo alle lokaldebatters kjerne? Jo, flott at navnet ble Krona og ikke Kronen. På Notodden hadde vi den populære restauranten Gullkronen. Men ingen kalte den det, den ble hetende Krona. Kronen er for majesteter. Minst.


På 1800-tallet snakket P.A. Munch om "det platte, aldeles pøbelagtige -a" som ble brukt i "de lavere klasser". Joda, fint skarre værra, om halve ræva henger ute. Ja ja, "har’n itte Laagendalsposten og vindu tel gata, så veit’n itteno". LP for de lavere klasser?


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags