Et hensynsløst vær?

Av
DEL

LeserbrevEndelig kom regnet, men sommeren 2018 har allerede gått inn i historiebøkene som den tørreste og varmeste noensinne målt i Norge – eller den sommeren vi merket klimaendringene på kroppen. Nye varmerekorder, ekstremtørke, ødelagte avlinger, vanningsforbud og endeløse skogbranner har preget nyhetsbildet.

Diskusjonen har gått om hvorvidt vi kan legge all skylda på klimaendringer eller ikke, men uavhengig av hvorvidt akkurat denne værsituasjonen er forårsaket av, eller bare forsterket av klimaendringene, er faktum at nettopp denne typen vær vil forekomme hyppigere – MYE hyppigere.

Det samme kunne vi fastslå om storflommen i fjor høst, og NVE bekrefter at flommene vil bli større og komme hyppigere. Kort sagt gir klimaendringer oss mer av dette ekstreme været. Været som ødelegger, og som setter oss i fare.

Hva har vi i vente?

Grafen er hentet fra en av de siste nyhetsartiklene til den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA. Den viser hvordan den globale temperaturen stiger år for år. Hver måned i 2018 har vært blant de varmeste som noensinne er målt. Temperaturstigningen skyldes menneskelige utslipp av klimagasser, og hvis vi ikke bremser utslippene kraftig de neste årene så vil trolig hvert år framover bli et rekordår, ikke bare på varmeskalaen, men også på ekstremværskalaen. Dessverre gjør tregheten i klimasystemet at effekten av klimagassutslippene ligger omtrent 40 år på etterskudd. Det vil si at det vi slipper ut nå først gir full effekt om 40 år, så været kommer altså nådeløst til å bli verre enn det er i dag. Vi har så langt sørget for en oppvarming på ca. 1°C, men temperaturen vil stige ytterligere 0,5°C uansett hva vi gjør. I tillegg har det ikke lyktes å gjøre store nok kutt i klimagassutslippene til at vi har klart å snu den økende trenden, så en videre økning på enda flere grader er svært sannsynlig.

Det kan være en deprimerende øvelse å fordype seg i klimaforskning. Det er kanskje grunnen til at mange ikke gjør nettopp det, men heller lager sin egen sannhet om at mennesker ikke har så mye påvirkning på klimaet uansett. Det er en farlig fornektelse.

Så hva nå?

Heldigvis har vi alle forutsetninger for å stoppe denne utviklingen. Vi har kunnskapen, teknologien og løsningene som trengs for å gjøre sivilisasjonen vår karbonnøytral og bærekraftig. Det vi mangler er viljen til å sette i gang. Problemet har tidligere blitt opplevd som for komplekst og omfattende til at hver og enkelt av oss har klart å engasjere seg, men ting tyder på at den tida nå er forbi. Flere og flere av oss får innsikt i problemet, og oppdager at løsningene ligger hos oss selv. Klodens klima er ikke et ansvar vi kun kan legge på politikerne, det er et ansvar vi deler med 7,6 milliarder mennesker, og våre egne handlinger får direkte konsekvenser for hele fellesskapet. Vi nordmenn har etter nederlenderne de største klimagassutslippene i hele Europa, og på verdensbasis er vi blant de 10% med høyest utslipp per hode. Vi må slutte å tenke som nordmenn og heller tenke som verdensborgere i dette spørsmålet. Klimaet kjenner ingen landegrenser, og ansvaret er likt fordelt på alle.

Hvis du også ønsker å bli en del av løsningen, så kan du bruke punktene nedenfor til å redusere din klimapåvirkning, samtidig som du trolig sparer mye penger. Velkommen på laget, vi trenger alle ombord for å lykkes med verdens største oppgave.

Forslag til deg som vil gjøre en forskjell

• Ta en klimakalkulatortest og se hvor du kan spare inn på dine klimagassutslipp. Kunnskap og bevissthet er nødvendig for å gjøre gode tiltak:

- https://www.nrk.no/viten/ta-klimatesten-her-1.11519317 (enkel)

- http://vfp1.vestforsk.no/miljokalk/ (avansert)

• Plukk fra lista og finn de klimatiltakene som passer for deg:

- selg ting du ikke trenger, og ikke fyll på med nye ting, så slipper du rotet

- kjøp produkter som du kan ha lenge i stedet for noe du bytter ut igjen raskt

- ikke kjøp ting på salg, med mindre det er noe du ville kjøpt uansett

- sjekk brukthandelen før du kjøper nytt, det er overraskende mye fint som gis bort

- lån eller lei det du ikke bruker så ofte, det er både lønnsomt og smart

- reparer ting som går i stykker, ikke bruk og kast, reparerte ting blir du ekstra glad i

- lån bort til naboen, så får du låne igjen når du trenger det

- lei ut bilen, båten eller hytta di når den ikke er i bruk, det er gratis penger

- tenk avfallsreduksjon, da sparer du penger på å slippe å tømme den grå dunken så ofte

- fly mindre, ta gjerne heller bilen hvis dere er mange nok, eller buss og tog

- ta flere av feriene hjemme, det er overraskende avslappende og moro med staycation

- ikke kast mat, det er bokstavelig talt bortkastede penger

- kjøp deg ei varmepumpe, den tjener seg inn av seg selv

- bytt til elbil neste gang du må skifte ut herregårdsvogna, du sparer fra 15.000 kr i året

- vurder et solcelleanlegg, det kan betales ned på så lite som 10 år på sydvendt tak

- kjøp et miniventilasjonsanlegg, da gjenvinner du 90% av energien i innelufta

- kjøp sparedusj, du vil nesten ikke merke forskjell på annet enn strømregninga og det faktum at varmtvannet holder mye lengre når du har gjester

- kjøp også en gråvannsgjenvinner om du vil dusje ekstra lenge eller har tenåringer i hus

- reis kollektivt, bussene går nå på fornybar biodiesel og elektrisitet, og busskort er billig

- kjøp kortreist mat, da støtter du lokale produsenter og får alltid et kvalitetsprodukt

- spis mindre kjøtt, det er i tillegg bra for helsa

- still krav til politikerne du stemmer på om å prioritere klima høyere enn det som er tilfellet i dag – klima hører hjemme i alle partiprogram, og det må vises i praktisk politikk

• Fortell andre om gode valg du har gjort, og hvordan det har fungert for deg. Dine handlinger får mye større effekt om du påvirker flere til å gjøre det samme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags